Norges forhold til FNs råd i asylpolitikken er aktualisert i det siste, etter en rekke medieoppslag der det hevdes at UNHCRs råd ikke alltid følges opp av myndighetene her hjemme.

 

I rapporten, utarbeidet på oppdrag fra UDI, gjennomgår Schjatvet UNHCRs anbefalinger og forklarer hvordan de uformes og hvilken rettslig vekt de bør tillegges. Formålet med prosjektet var å få mer kunnskap om dette i behandlingen av asylsaker, både for saksbehandlerne og forvaltningen på et overordnet nivå.
 
- For UDI er det interessant å se hvordan UNHCR utformer sine anbefalinger, og hvordan andre land bruker dem i sin saksbehandling. Slike sammenliknende studier gir oss mer kunnskap om asylsaksbehandlingen i andre europeiske land, sier avdelingsdirektør Gry Aalde i UDI.

Bredt utvalg 

I arbeidet har Schjatvet intervjuet aktører ved UNHCRs hovedkvarter i Geneve og myndighetene i Sverige og Storbritannia.

 

Rapporten viser at det ved implementering i de tre landene sjelden opplyses om hvorvidt alle anbefalingene tas inn i praksis. Et skille mellom landene er ifølge Schjatvet at asylforvaltningen i Sverige og Storbritannia i større grad er rettsliggjort, mens den i Norge er mer politisk styrt. Dette gjør at anbefalingene brukes forskjellig i ulike land.

Første i sitt slag

- Dette er en unik beskrivelse av hvordan UNHCR's anbefalinger blir til. Samtlige deltakere har vært svært positive til prosjektet, sier Schjatvet.

Her kan du lese hele rapporten:

 

 

Som sentralt fagorgan på utlendingsfeltet, jobber UDI for en kunnskapsbasert regelverksutvikling og offentlig debatt. En viktig del av dette arbeidet er forsknings- og utviklingsprosjektene der vi inviterer forskningsmiljø til å se nærmere på problemstillinger på vårt felt.

 

Alle publiserte FoU-rapporter er samlet på en egen side for FoU under statistikk og analyse på udi.no.