Av personvernhensyn kan UDI i utgangspunktet ikke gi ut informasjon om enkeltsaker. En søker kan imidlertid selv velge å gi journalister innsynsrett i egen sak.
>>
Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer empirisk forskning og studier på utlendingsfeltet som en grunnleggende forutsetning for en velfungerende utlendingsforvaltning med tillit og troverdighet i offentligheten.
>>
I henhold til Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (Offentleglova) er forvaltningens saksdokumenter offentlige med mindre det er gjort unntak i lov eller medhold av lov.
Enhver kan dermed kreve å få innsyn i det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak hos Utlendingsdirektoratet.
Dersom et saksdokument inneholder opplysninger som er underlagt taushetplikt er Utlendingsdirektoratet forpliktet til å avslå krav om innsyn i disse opplysningene. Hovedregelen er at de andre delene av dokumentet er offentlig.
Utlendingssaker handler i stor grad om personlige forhold som er underlagt taushetsplikt. I mange tilfeller vil Utlendingsdirektoratet derfor kunne unnta hele dokumenter i utlendingssaken fra innsyn utover de taushetsbelagte opplysningene. Se også unntakstilfeller.
Dette er grunnen til at Utlendingsdirektoratet har egen hjemmel i Offentlegforskrifta for å kunne avslå innsyn i hele enkeltsaker etter utlendingsloven og statsborgerlova. Utlendingsdirektoratet vil som hovedregel avslå krav om innsyn i utlendingssaker. Vi vil vurdere merinnsyn dersom det er åpenbart at saksdokumentene i en bestemt enkeltsak inneholder opplysninger som ikke er taushetsbelagte, og disse er av et visst omfang og enkelt kan skillest fra resten av dokumentene.
Siden spørsmålet om innsyn i utlendingssaker i stor grad handler om taushetsbelagte opplysninger, er det nyttig for den som ber om innsyn å kjenne til hovedtrekkene i hva vi legger til grunn er taushetsbelagte opplysninger i utlendingssaker.
Opplysninger som ikke er taushetsbelagt er blant annet:
- Status i behandlingen av en søknad om oppholdstillatelse eller søknad om visum, dvs. hvor langt saksbehandlingen er kommet.
Unntak er i saker om beskyttelse (asyl). I slike saker er opplysninger i saken er taushetsbelagt, inkludert at om en person har søkt asyl og hva som er status i saksbehandlingen.
- Det faktum at en person har eller ikke har oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Dette gjelder ikke i saker om beskyttelse (asyl). En bekreftelse eller avkreftelse på om en asylsøker har opphold vil avsløre at vedkommende har (hatt) en sak om beskyttelse til behandling hos utlendingsforvaltningen. Slike opplysninger er derfor taushetsbelagt asylsaker.
- Det faktum at en person har fått innvilget visum
Taushetsbelagte personopplysninger er blant annet:
- Opplysninger om saksbehandlingen i en sak om asyl eller utvisning.
- Vedtak i asylsaker
- Vedtak om utvisning
- Opplysninger om bakgrunnen for avslag på søknad om visum
- Vedtak om at en tillatelse er tilbakekalt
Taushetsplikten er ikke til hinder for at vi kan gi innsyn i opplysninger dersom ingen berettiget interesse tilsier at opplysningene holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent.
UDI kan også gi uttrykk for at opplysninger som er gjengitt i media er uriktige eller gir et feilaktig inntrykk. Om ytterligere opplysninger i en enkeltsak skal kunne gis, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen vil det blant annet legges vekt på hvor følsomme opplysningene er, om den det gjelder selv har tatt initiativ til medieomtale og hvor feilaktige opplysningene er. Vi viser til forvaltningsloven §§ 13, 13 a og 13 b om unntak fra taushetsplikt.
Utlendingsdirektoratet har laget retningslinjer om rett til innsyn i dokumenter i Utlendingsdirektoratet i rundskriv 2009-020. Rundskrivet inneholder retningslinjer om behandling av krav om innsyn i Utlendingsdirektoratet, en kort presentasjon av hovedinnholdet i reglene om innsyn i offentlig virksomhet, og våre prinsipielle utgangspunkter for praktisering av reglene.
Vi viser ellers til Justis- og politidepartementet sin ”Rettleiar til offentleglova (PDF)” for en grundigere, generell innføring i gjeldende regelverk.
Vi viser også til Utlendingsdirektoratets rundskriv 2010-149 Taushetsplikt om personlige opplysninger i utlendingssaker – forvaltningsloven §§13 og 13 b. Rundskrivet gir nærmere retningslinjer til utlendingsforvaltningen om hva vi skal legge til grunn er taushetsbelagte opplysninger i utlendingssaker.
Hvordan få innsyn i offentlige dokumenter?
UDI er en del av
Offentlig elektronisk postjournal. Der kan du selv søke i våre postlister. Vi ble en del av ordningen 8. april 2011. Er du på leting etter brev og dokumenter før den tid, kan du henvende deg til
udi@udi.no for å be om innsyn.
Du kan også sende begjæringen per post:
Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep.
0182 Oslo
Hvis du får innvilget innsyn i ett eller flere dokumenter, vil vi sende disse elektronisk til deg dersom du har sendt begjæringen elektronisk eller dersom du har oppgitt en e-post adresse som dokumentene kan sendes til. Det skal i regelen ikke ta mer enn tre virkedager å få innsyn i et dokument dersom vi kan sende det elektronisk.
Du kan klage
Dersom du får avslag på begjæringen din, skal Utlendingsdirektoratet oppgi hvilken hjemmel som er grunnlag for avslaget. I tillegg skal du få informasjon om retten til å klage og om klagefristen.
Dersom du ønsker å klage på avslaget kan du klage på avslaget til Utlendingsdirektoratet, elektronisk eller på annen måte, med de kontaktadressene som gjelder for innsynsbegjæringer. Utlendingsdirektoratet vurderer om klagen din skal til følge eller om den skal oversendes til overordnet departement som er klageorgan i saker om innsynsbegjæring. Dersom vi opprettholder avslaget, så forbereder vi saken og oversender klagen til klageorganet.
