Kravet om løsning fra tidligere statsborgerskap
Statsborgerloven som ble vedtatt i 2005 bestemmer at den som søker om norsk statsborgerskap må løse seg fra eller gi avkall på sitt andre statsborgerskap hvis det ikke opphører automatisk når norsk statsborgerskap blir innvilget.
Det er lovgivningen i landet der du har ditt opprinnelige statsborgerskap som bestemmer om dette statsborgerskapet kan opphøre, og om det eventuelt vil opphøre automatisk når du søker deg løst fra det eller får annet lands statsborgerskap.
Det kan gjøres unntak fra kravet om løsning dersom:
- Lovgivningen i landet du tidligere har hatt statsborgerskap i, ikke tillater at du blir løst fra dette, eller dersom løsning anses å være praktisk umulig
Et eksempel på en situasjon der løsning anses praktisk umulig, er hvis det er nødvendig å reise til landet for å løse seg, men at borgerkrig eller lignende forhold gjør dette farlig eller umulig. Et annet eksempel er hvis landet mangler en fungerende sentraladministrasjon, slik at det er umulig å få en gyldig løsningserklæring.
- Myndighetene i landet har avslått søknaden om løsning
Du må dokumentere at du har søkt og fått avslag. Det forutsettes at du har søkt på en slik måte som landets lover krever.
- Hensynet til din sikkerhet tilsier at du ikke tar kontakt med myndighetene i landet for å søke om løsning
Slike unntak gjøres kun i tilfeller der kontakt med myndighetene kan innebære en sikkerhetsrisiko. Som hovedregel er dette kun aktuelt for personer som er innvilget asyl eller tillatelse av flyktninglignende grunner, og bare hvis de forhold som gjorde at hun/han fikk beskyttelse, fortsatt er til stede.
- Det tar mer enn ett år å bli løst
Det gjøres ikke unntak hvis landets myndigheter har opplyst om hvor lang saksbehandlingstiden er for å bli løst. Har du fått tilsagn om norsk statsborgerskap, vil direktoratet vurdere å innvilge søknaden med krav om at du etter innvilgelsen løser deg innen en nærmere fastsatt frist.
- Myndighetene i landet setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst
Med "urimelig tyngende" menes som en hovedregel at løsningsgebyret overstiger 4 % av din alminnelige inntekt (alminnelig inntekt fremkommer på ligningsattest og skatteoppgjørsskjema). Dersom du har omsorg for barn under 18 år, gjøres det unntak hvis gebyret (eventuelt inkludert gebyr for barn) overstiger 2 % av inntekten din. Løsningsgebyr til og med NOK 2 500 anses ikke som urimelig tyngende.
Andre forhold kan også gi grunnlag for å gjøre unntak. Dette gjelder for eksempel dersom løsning fra statsborgerskap fører til tap av eiendom, arv eller rettigheter, for eksempel retten til pensjon, i det aktuelle landet. Spørsmålet om det skal gjøres unntak, blir vurdert konkret. Reiseutgifter, utgifter til oversettelse av dokumenter eller tapt arbeidsinntekt i forbindelse med at du søker deg løst, gir ikke grunnlag for å gjøre unntak.
Dersom du mener at det er grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om løsning, må du begrunne det og gi opplysninger og eventuell dokumentasjon fra offentlig myndighet slik at direktoratet kan vurdere om kravet skal frafalles. Om det skal gjøres unntak fra kravet, blir avgjort i forbindelse med behandlingen av din søknad om statsborgerskap.
Sist oppdatert
06.04.2009
Publisert
17.04.2008