Følgende gjelder personer født etter 30. juni 1961, men før 1. juli 1979.
På den tiden gjaldt statsborgerloven av 1950, som ble opphevet 1. september 2006. Inntil loven ble endret med virkning fra 01.07.1979, fikk barn med norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødsel dersom
- det var født i Norge, foreldrene var gift, og faren var statsløs eller barnet ved fødselen ikke fikk statsborgerskap etter ham; eller
- det var født utenfor ekteskap.
Ved lovendringen ble det innført en ordning med såkalt mødremelding. Den gjorde det mulig for barn å få norsk statsborgerskap selv om det var født i ekteskap. Vilkåret var
- at moren sendte melding om at barnet skulle bli norsk;
- at moren på det tidspunktet var norsk statsborger og hadde del i foreldreansvaret; og
- at barnet var under 18 år*.
Saker vedrørende barn bosatt i Norge, ble som hovedregel avgjort av fylkesmannen. Saker vedrørende barn bosatt i utlandet, ble opprinnelig avgjort av Justisdepartementet, senere av Utlendingsdirektoratet, som ble opprettet i 1988.
*Retten til å melde barnet norsk måtte som hovedregel gjøres gjeldende før barnet fylte 18 år, dvs til og med 30.06.1997, men Justisdepartementet kunne dispensere fra 18-årskravet. Denne myndigheten ble 12.02.1999 overført til Utlendingsdirektoratet.
Mødremeldingsordningen ble opphevet 1. september 2006.
Den som er født etter 30. juni 1961, men før 1. juli 1979, og ikke har fått norsk statsborgerskap på grunnlag av mødremelding, er henvist til å søke om norsk statsborgerskap på ordinær måte. Se "
Hvem kan søke om norsk statsborgerskap?" .
Det gjelder ingen særregler for den som har norsk mor.
