Hvordan vurderer vi en søknad om besøksvisum?
Schengenvisum (besøksvisum) til Norge er en rettighetsbestemmelse. Det betyr at du i utgangspunktet har rett til besøksvisum, forutsatt at du oppfyller kravene. De aller fleste søknader om besøksvisum blir derfor innvilget.
Søknaden din kan likevel bli avslått på grunn av innvandringspolitiske-, utenrikspolitiske- eller sikkerhetspolitiske hensyn. Den kan også bli avslått hvis det er grunn til å tvile på formålet med reisen, eller det er grunn til å tvile på at opplysningene som er gitt i søknaden er riktige.
Minstekrav til en søknad om besøksvisum
Informasjon om minstekravene til å få visum og dokumentasjon du må levere inn sammen med en søknad om visum finner du her.
Er det sannsynlig at du vil reise hjem etter endt besøk?
Når vi behandler din søknad om visum må vi vurdere om det er sannsynlig at du vil reise hjem når visumperioden er slutt.
Det betyr at søknaden om visum vil bli avslått hvis vi har grunn til å tro at du ikke vil reise hjem. Dette kalles innvandringspolitiske hensyn.
Når vi vurderer dette ser vi på følgende forhold:
- Generelle forhold ved ditt hjemland/oppholdsland. Spørsmål vi stiller oss i denne sammenheng kan være: Er det mange i dette landet som ønsker å utvandre? Er det mange fra spesielle grupper i landet som ønsker å utvandre? Er det mange fra dette landet som søker om asyl i Norge eller andre Schengenland?
- Din egen situasjon. Hvor sterk tilknytning har du til hjemlandet? Forhold som vi ser på kan være sivilstand, alder, nasjonalitet, bosted, arbeids- eller studiesituasjon og om mange fra din familie har utvandret
- Velferdshensyn. Hva er formålet med besøket? Skal du besøke nær familie? Er det sterke velferdshensyn, f.eks. har du et familiemedlem i Norge som er sykt, skal du delta i begravelse eller alle viktige familiebegivenheter. Sterke velferdshensyn kan føre til at vi innvilger søknaden selv om situasjonen i landet ditt og din egen situasjon gjør at vi har grunn til å tro at du ikke vil reise hjem.
Når vi vurderer dette gjør vi en skjønnsmessig og erfaringsbasert vurdering.
Hvordan behandler vi søknader fra ditt land?
Vi foretar alltid en konkret, individuell og helhetlig vurdering av hver enkelt søknad om besøksvisum. Ingen søknader er helt like.
Vi ønsker samtidig å være så forutsigbare som mulig, slik at du på forhånd kan få en indikasjon på om din visumsøknad vil bli innvilget eller avslått.
Derfor har vi delt inn alle land i verden i fire grupper: grønn, gul, oransje og rød. Det er størst sjanse for å få visum hvis du er fra et land i grønn gruppe, og minst sjanse hvis du er i et land i rød gruppe.
For å se hvilken gruppe ditt land er i, gå til vår landside. Når du klikker på ditt land får du se hvordan vi behandler søknader fra din langruppe.
Regelverket
Når vi har laget gruppene har vi blant annet sett på
- Asylinnvandring til Norge og Schengen
- Asylinnvandring til Norge og Schengen sett i forhold til innbyggertall
- FNs indeks for levekår
- Vår egen erfaring med visumsaksbehandling over tid
- Andre Schengenlands visumpraksis
- Geopolitiske hensyn
- Politiske føringerkonfliktsituasjonen i landet, antall asylsøknader til Norge og Schengen, levekårene i landet, andre Schengenlands praksis, samt vår erfaring med visumsøkere fra disse landene
En visumsøknad blir behandlet i henhold til bestemmelsene i utlendingsloven og utlendingsforskriften. For mer informasjon, se UDI Regelverk.
Norge er i tillegg forpliktet til å samordne hvem som innvilges visum med de øvrige Schengen-landene. Alle Schengen-landene har felles retningslinjer for hvordan visumsøknader skal behandles. Disse retningslinjene ligger til grunn for mange av bestemmelsene for visum i norsk utlendingslov og utlendingsforskrift.
Visum på grunn av humanitære grunner
I tilfeller der vi ikke gir besøksvisum, kan vi vurdere å gi nasjonalt visum som kun gir anledning til innreise og opphold i Norge (ikke til resten av Schengen). Vi kan gi nasjonalt visum dersom humanitære grunner taler for det, for eksempel alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, eller det er viktige nasjonale eller utenrikspolitiske grunner til det.
