Taushetsplikt
Alt helsepersonell i Norge har taushetsplikt. Det betyr at de ikke har lov til å fortelle til andre hva slags sykdom eller plager du har, om du ikke vil det selv. De kan ikke en gang fortelle navnet ditt til noen, eller at du er pasient.
Trenger du tolk?
Du har rett til å få tolk hvis du er usikker på om du vil forstå alt som blir sagt. Helsepersonell har ansvar for å skaffe tolk hvis de mener det er nødvendig. Noen ganger tolker de over telefonen. Hvis du trenger tolk, må du si fra i god tid før du har avtale hos legen. Det kan ta noen dager å få tak i tolk. Alle tolker har taushetsplikt.
Kom presis
Har du avtalt time hos helsepersonell, er det viktig at du møter presis. Du må gi beskjed hvis du ikke kan komme, eller hvis du kommer for sent. Hvis du ikke gir beskjed, mister du timen og må bestille ny time. Du må betale for timen du ikke møtte til.
Akutt sykdom / alvorlig skade
Ring 113 hvis du trenger ambulanse. Hvis du blir akutt syk eller skader deg alvorlig, må du så fort som mulig si ifra til ansatte på asylmottaket og/eller kontakte legevakt eller ditt lokale sykehus. Hvis du ikke får varslet noen av disse, må du be andre personer om å hjelpe deg, slik at du får behandling.
Legehjelp
Ta kontakt med helsepersonell hvis du har helseplager eller er syk. I Norge har alle rett til å ha en fast lege man kan gå til. Også asylsøkere har rett til fastlege. Du må betale en del av kostnadene ved behandlingen når du oppsøker en fastlege. I transittene er dette gratis. Fastlegen hjelper deg videre til en spesialist dersom det er behov for det. Barn har gratis legehjelp frem til 12 år. For psykoterapeutisk behandling er behandling gratis fram til 18 år.
Medisiner
Apoteket selger alle slags medisiner. Noen kan du kjøpe fritt, men de fleste medisiner får du bare kjøpt hvis du har resept fra lege. Noen få medisiner kan du kjøpe i vanlige butikker. Trenger du livsviktige medisiner for langvarig sykdom, vil myndighetene betale det meste av prisen. Da betaler du bare en liten del av det medisinen koster, og legen din skriver medisinen ut på en «blå resept». Ta vare på alle kvitteringer på medisiner og utgifter i forbindelse med sykdom.
Psykisk helse
Det kan være vanskelig å leve som asylsøker med en usikker fremtid. Ventetiden kan bli lang. Mange blir svært skuffet. Mange føler ensomhet og savn. Da er det normalt at man er trist, sover dårlig, blir sint, trett eller føler seg usikker. Noen får hodepine, smerter eller kvalme.
Du kan gjøre noe selv for å bedre din psykiske helse. Hvis du trener kroppen din daglig, vil det normalt hjelpe. Løping, fotball, styrketrening og lek er sunt både for kroppen og din generelle trivsel. Det samme gjelder lesing, studier og deltakelse i felles aktiviteter. Alle aktiviteter som gjør at du må konsentrere deg om å oppnå noe, er bra for deg. Å være passiv i ventetiden er ikke bra for deg.
Mange beboere i asylmottak har opplevd ulike former for forfølgelse, krig og vold. Noen får alvorlige psykiske problemer etter å ha vært utsatt for vonde ting. Dette kan bli forsterket når man lever i et land og en kultur man ikke kjenner. Ta kontakt med helsepersonell hvis du har psykiske plager og trenger hjelp.
Barn og psykisk helse
Barn trenger noen som forstår dem og støtter dem. Barn som har opplevd krig eller overgrep, er spesielt utsatt. Det samme gjelder om de har mistet noen de er glade i eller har opplevd døden på nært hold. De blir ofte redde for å være alene, for å være i mørket og for at noe farlig skal skje. Hvis dine barn har hatt vonde opplevelser, er det veldig viktig at du forteller det til ansatte ved mottaket eller en lege.
Kosthold
I Norge trenger du å spise annen mat enn du er vant til. Om vinteren må du ta D-vitaminer, fordi det er så lite sol her. For å ha god helse er det viktig at du spiser sunt og balansert. Det er bra å spise frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt og melkeprodukter. Hvis du er usikker på hvilken mat som er bra for deg, kan du spørre om råd på asylmottaket. Det er spesielt viktig at barn får sunn mat. Pass derfor ekstra godt på barnas kosthold.
Renhold og hygiene
Det er viktig å holde det rent rundt seg. Det reduserer faren for å bli syk av bakterier. Det kan være skadelige bakterier der det er fuktig, som på kjøkken og bad. Derfor må du holde det rent i vask, sluk, toaletter, dusj og andre steder hvor det er vann.
Personlig hygiene
For å unngå sykdommer er det viktig med god personlig hygiene. Du bør vaske begge hendene med såpe når du har vært på toalettet og før og etter at du har laget mat.
Tannhelse
Tennene må pusses hver dag med tannkrem og tannbørste. Hvis ikke kan du få hull i tennene. Puss også tennene til barna godt. Lær barna å passe på tennene sine. I Norge må voksne betale behandling hos tannlegen selv, men barn og ungdom får gratis behandling fram til de er 18 år. Asylsøkere kan få noe støtte til tannbehandling som er godkjent av offentlig tannlege. Mottaket kan gi veiledning om dette.
Seksuelt overførbare infeksjoner
Alle seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte ved seksuell kontakt. Kondom og femidom er de eneste prevensjonsmidlene som hindrer spredning av sykdommer som smitter ved seksuell omgang. Du får kjøpt kondomer i de fleste dagligvarebutikker og på apotek. Femidom kan skaffes på apotek. Du har rett til gratis diagnose og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner. Eksempler på sykdommer som smitter ved seksuell omgang er hiv, gonoré, syfilis, herpes, klamydia og kjønnsvorter. Spør de ansatte på asylmottaket eller legen din hvis du vil vite mer.
Hiv/aids
Da du kom til Norge, fikk du tilbud om å ta en hiv-test. Hiv-viruset smitter ved ubeskyttet seksuell omgang og blodoverføring. Hiv smitter også gjennom morsmelk. Kondom beskytter mot overføring av hiv-viruset. Bruk kondom ved alle former for seksuell omgang med personer du ikke vet sikkert at er friske. Hiv smitter ikke ved daglig omgang med andre mennesker. Dersom du har hiv eller aids, har du krav på legehjelp. Spør de ansatte på asylmottaket eller legen din hvis du vil vite mer.
Omskjæring av kvinner
I noen kulturer er omskjæring av kvinner vanlig. I Norge er omskjæring av kvinner strengt forbudt. Omskjæring av kvinner er kjønnslemlestelse. I Norge kan den som utfører eller medvirker til kjønnslemlestelse, straffes med fengsel i inntil åtte år. Loven gjelder alle som bor i Norge, selv om handlingen skjer i utlandet. Mange kvinner som kommer til Norge har vært utsatt for omskjæring. Omskjæring kan føre til alvorlige helsemessige plager for kvinner. Helsepersonell kan gi råd og hjelp til de som allerede har blitt utsatt for omskjæring.
Prevensjon
Helsepersonell kan fortelle deg om metoder du kan bruke for ikke å bli gravid. For menn er kondom den vanligste prevensjonsmetoden. For kvinner er det mange metoder å velge imellom, for eksempel p-piller, p-sprøyte, p-plaster og spiral. Snakk med helsepersonell om hva som passer best for deg i din livssituasjon.
Abort
I Norge bestemmer kvinnen selv om hun vil ta abort eller ikke i de første 12 ukene av svangerskapet. Det kreves altså ikke at en lege, prest, imam eller andre godkjenner aborten. Mannen har heller ikke rett til å bestemme over dette, selv om han er faren til barnet. Kvinnen må ta kontakt med lege eller jordmor dersom hun ønsker abort. Hvis kvinnen ønsker å ta abort etter 12. uke i svangerskapet, må hun søke om tillatelse. Jordmor eller lege har plikt til å hjelpe henne med å søke. En gruppe fagfolk ved nærmeste sykehus avgjør om hun får ta abort.
Svangerskapskontroll
Når du er gravid, skal du gå til helsekontroll. Det kalles svangerskaps-kontroll. Du bestemmer selv om du vil gå til jordmor, til lege eller på helsestasjonen. Både jordmor og lege er utdannet til å gjøre denne oppgaven. Hvis du vil, kan du ta med deg en annen person til kontrollen. Hvis det oppstår problemer i svangerskapet, vil legen eller jordmoren gi deg time hos spesialist. Det er mange fordeler ved å gå til svangerskapskontroll: Både din helse og fosterets helse blir undersøkt, og du vil få god informasjon og hjelp. Svangerskapskontroll er gratis.
