Botilbudet
Tilbudet om å bo i asylmottak er et midlertidig tilbud mens du venter på svar på asylsøknaden. Når du får opphold i Norge, skal du etter hvert flytte ut av mottaket.
Du har to valg:
1) Du kan selv finne et sted å bo. Hvis du velger dette, må du klare deg selv økonomisk.
2) Du kan velge å bosette deg i samarbeid med mottaket og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
Du kan finne en bolig på egen hånd. I så fall må du ha penger til å kunne forsørge deg selv og eventuelt familien din. Du vil ikke få hjelp til å finne bolig i din nye kommune hvis du ønsker å bosette deg på egen hånd.
Dersom du er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige, skal du i samarbeid med mottaket og IMDI finne en kommune hvor du kan bo. Du får bare ett tilbud om bosted fra IMDI. Hvis du takker nei, mister du retten til å bo i mottak. Du mister også retten til økonomisk støtte.
Samtale om bosetting
Når du og mottaket får beskjed om at du har fått opphold i Norge, skal dere ha en samtale om bosetting. Hensikten er å finne ut hva du vil gjøre i tiden framover. Dette er viktig for å finne en kommune som passer for deg. Samtalen om bosetting skal gjennomføres innen to uker etter at du har fått opphold.
Når mottaket og IMDI skal finne en kommune til deg, legger de vekt på de opplysningene som du har gitt i samtalen. Derfor er det viktig at du forteller hvilken utdanning eller jobb du har tenkt å ha i framtiden. Du må også fortelle om slekt og familie som bor i Norge. Hvis det er andre ting som har betydning for hvor du vil bo, må du fortelle om dette også.
Under samtalen får du praktisk informasjon om det videre arbeidet med å finne en kommune du kan bosette deg i.
Tildeling av bosted
Det er IMDIs regionkontor som avgjør hvilken kommune du skal bo i. IMDI prøver å ta hensyn til det du har fortalt i samtalen om bosetting. Det er ikke alltid mulig å finne en kommune som har alt du ønsker deg. IMDI finner en kommune hvor du får mulighet til å kvalifisere deg til arbeid eller utdanning gjennom et introduksjonsprogram. Les mer om dette i avsnittet om introduksjonsprogram.
Finn ut hvilke kommuner som har et tilbud som passer deg. De ansatte på mottaket kan vise deg hvordan du finner informasjon om kommuner. Hvis du selv er aktiv, kan det bli lettere å finne en passende kommune til deg.
Dersom du har nær familie som allerede er i Norge, vil IMDI forsøke å bosette deg i samme kommune, eller finne en kommune i nærheten som vil ta imot deg. Det er også et av IMDIs mål å bosette personer fra samme nasjonale/etniske gruppe i samme område.
Mange vil flytte til de samme kommunene. Det er begrenset med plasser i hver kommune. Det fører til at ikke alle får bo der de helst vil.
Dersom du har godtatt kommunen du har fått tilbud om å flytte til, kan du bli boende i asylmottaket til kommunen er klar til å ta imot deg. Hvor lang tid du må bli boende på mottaket, varierer.
Når det er bestemt hvilken kommune du skal bo i, tar kommunen kontakt med deg og mottaket. De forteller hvor du skal bo, og når du kan flytte. Du får også annen praktisk informasjon om flyttingen.
Husk at du bare får ett tilbud om bosettingskommune fra IMDI. Dersom du takker nei til tilbudet, mister du den økonomiske støtten du har fått på mottaket, og du vil måtte flytte ut av mottaket.
Norskopplæring
De fleste som får opphold, har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Du må gjennomføre denne opplæringen for å få permanent opphold og statsborgerskap.
Du må fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene i Norge. Denne ordningen gjelder de som har fått opphold i Norge etter 1. september 2005.
Norsk er viktig for å kunne forstå og bli forstått, for å få jobb og utdanning, og for å kunne delta i samfunnet. Hvis du har gode kunnskaper i norsk eller samisk, kan du bli fritatt fra opplæringen.
Det er kommunen du bor i som har ansvaret for opplæringen. Kommunen bestemmer om du skal gå på norsk-opplæringen. Dersom du ikke får den opplæringen du har krav på, har du rett til å klage.
Introduksjonsordningen
De fleste som får opphold, skal begynne på introduksjonsprogram. Du starter på programmet kort tid etter at du har flyttet til en kommune. Dette er et opplæringsprogram som voksne innvandrere mellom 18 og 55 år med flyktningbakgrunn har rett og plikt til å følge.
Hensikten med dette programmet er at du lettere skal kunne få arbeid og dermed være i stand til å forsørge både deg selv og familien. Introduksjonsordningen gjelder både kvinner og menn. Der skal du lære norsk. Du skal også lære om det norske samfunnet og arbeidslivet.
I introduksjonsprogrammet får du opplæring som er tilpasset din bakgrunn og dine planer for framtiden. Introduksjonsprogrammet varer hele dagen, fem dager i uken. Du kan ha introduksjonsprogram i inntil to år.
Dersom du får lønnet arbeid og blir økonomisk uavhengig, kan du avslutte programmet før det er gått to år. Hvis du vil slutte i programmet, må du bli enig med kommunen om det.
Mens du går på introduksjonsprogram, får du introduksjonsstønad. Dette er lønn for å delta i programmet. Introduksjonsprogrammet har stort sett samme regler som arbeidslivet. Du må betale skatt av introduksjonsstønaden, og du blir trukket i stønaden dersom du er borte uten gyldig grunn. Du kan ha ekstrajobb ved siden av introduksjons-programmet.
Det er kommunen din som har ansvaret for introduksjonsordningen. Det er også kommunen som til slutt bestemmer om du skal gå på introduksjonsprogrammet. Dersom du ikke får delta på introduksjonsprogram, har du rett til å klage. De ansatte på mottaket forteller deg mer om introduksjonsordningen.
Utdanning
Når du har fått opphold i Norge, kan du studere ved universitet og høyskoler. Det er visse krav knyttet til høyere studier. Hvis du har utdanning fra hjemlandet ditt, må du få denne utdanningen godkjent av norske myndigheter. Spør de ansatte på mottaket eller på voksenopplæringen om dette.
Personnummer og statsborgerskap
Når du får opphold, får du et norsk personnummer. Dette nummeret er viktig for å ha rettigheter til trygd, legebehandling, skolegang og arbeidstillatelse i Norge. Det er Folkeregisteret som gir deg personnummer.
Familiegjenforening
Når du har fått opphold, kan nære familiemedlemmer søke om å få komme til Norge og bo sammen med deg. De må levere inn søknad på nærmeste norske utenriksstasjon. Tillatelsen gis for ett år om gangen.
Nære familiemedlemmer er ektefelle og registrert partner, samboer gjennom to år og barn under 18 år. Også enkelte andre familiemedlemmer kan få opphold i Norge. I de fleste tilfeller må du ha inntekt av en viss størrelse for at familiemedlemmene dine skal få komme til Norge.
Også de som kommer på familieinnvandring, har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Mange har også rett til introduksjonsordning. Les mer om dette ovenfor.
Det er mange viktige regler knyttet til det å søke om familieinnvandring. Informasjonen er oversatt til mange språk. Spør de ansatte på mottaket hvis du trenger hjelp til å finne informasjonen.
Boligen din
Når du flytter inn i et hus eller en leilighet, er det flere ting du må passe på. Hvis du er usikker på hvordan du skal passe på boligen din, er det bedre å spørre før noe går galt, enn etterpå. De ansatte i kommunen du bor i kan svare deg.
Ansvar
Hvis du leier bolig, har du ansvar for vedlikehold innvendig. Dette gjelder gulv, vegger, tak og alt interiør i leiligheten. Dersom du ikke holder leiligheten i stand, kan du måtte betale det som går i stykker.
Regninger
Når du bor for deg selv, har du flere faste utgifter. Dette er blant annet strøm, husleie, tv-lisens og telefon. Du får regningene i posten. Husleien må du betale hver måned.
Hvis ikke kommunen har bestilt strøm for deg, må du gjøre det selv. Hvis du ikke betaler regningene innen tidsfristen, kan de du skylder penger kreve ekstra betaling av deg. Hvis du fortsatt ikke betaler regningen, kan saken gå til inkasso. Det betyr at du kan bli fratatt eiendeler tilsvarende summen du skylder, eller at du får et ekstra krav mot deg (purregebyr). Du kan også komme på en liste over dårlige betalere, og dermed ikke få lån hvis du trenger det.
Forsikring
Du bør forsikre de tingene du har i leiligheten og selve boligen for å beskytte deg selv mot brann, vannlekkasjer og tyveri. En forsikring gjør at du får dekket det meste av dine økonomiske tap dersom slike ting skjer. Forsikring koster penger.
Brann
Alle leiligheter skal ha minst én brann-varsler og ett brannslukningsapparat. Brannslukningsapparatet skal brukes til å slukke branner i elektriske anlegg eller elektriske artikler. Dersom det brenner i gulv, vegger eller tak, slukker du dette best ved å bruke vann. Hvis det begynner å brenne, må du ringe brannvesenet på telefon 110.
Folketrygden
Folketrygden sikrer deg en rekke trygde-inntekter når du har behov for det. Vær oppmerksom på at det er straffbart å kreve trygd ved å gi uriktige opplysninger. Folketrygden skal gi økonomisk trygghet til dem som ikke kan jobbe og tjene egne penger. Det er mange krav som må være oppfylt for å få trygd. Alle kan ikke nevnes her. Det lokale NAV-kontoret ditt kan gi deg det du trenger av informasjon. Her er en oversikt over de vanligste trygdeytelsene:
Sykepenger
Hvis du blir syk og ikke kan gå på jobb, har du krav på å få sykepenger som erstatning for tapt lønn. Du må ha vært ansatt i minst fire uker på arbeidsplassen for å ha rett til sykepenger, og du har da rett til sykepenger fra første sykedag. Sykepengene utbetales i slutten av måneden.
Omsorgspenger ved barns sykdom
Hvis du har omsorg for barn under 12 år, har du rett til omsorgspenger dersom du må være borte fra arbeidet fordi barnet ditt er sykt. Omsorgspengene er begrenset til et visst antall dager per barn.
Stønader til uføre
Dersom du ikke kan arbeide på grunn av langvarig sykdom eller skade, har du krav på tidsbegrenset uførestønad eller på uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad kan du få hvis du ikke kan arbeide for en tid, mens uførepensjon kan du få dersom du aldri mer kan arbeide.
Alderspensjon
Når du når pensjonsalder, normalt 67 år, får du alderspensjon fra det offentlige. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye du har tjent i arbeidslivet. Alle mennesker over 67 år har krav på en minstepensjon. Hvis du vil vite mer om hvordan alderspensjon regnes ut eller om hvor mye du kan vente deg når du når pensjonsalder, kan du kontakte trygdekontoret ditt.
Sosialtjenestens ytelser
Sosialtjenesten kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Sosial-tjenesten har også plikt til å finne bolig til mennesker som ikke selv klarer å skaffe et sted å bo. Mennesker som ikke kan arbeide eller sørge for seg selv på andre måter, kan få økonomisk stønad fra sosialkontoret. Dersom du har behov for hjelp fra sosialtjenesten, må du selv søke om dette. Hvis du får avslag på søknaden, kan du klage.
