De som trenger beskyttelse i Norge, skal få det. Derfor vurderer UDI alle asylsøknader nøye. Det er dette som kalles asylprosessen. Den skal sørge for at de som virkelig trenger vern, får bli. De som ikke trenger beskyttelse, må reise fra Norge.
Asylprosessen
UDI behandler hver søknad for seg. Det er for at du skal få en rettferdig behandling av søknaden. Søknaden din blir behandlet på samme måte og etter de samme lovene uavhengig av hvem du er. Når du søker asyl i Norge, søker du om at den norske staten skal beskytte deg. Den norske staten kan si ja eller nei til søknaden din. Mange som søker asyl, får avslag og må reise hjem igjen. UDI bruker asylintervjuet og annen informasjon for å vurdere om du har rett til å få asyl. UDI har også mye kunnskap om forholdene i landet ditt.
Asyl
Du har rett til asyl i Norge hvis ditt liv eller din frihet er i fare, eller hvis du risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling på grunn av dine politiske meninger. Det samme gjelder dersom du er forfulgt på grunn av religiøs tro, eller fordi du tilhører en bestemt nasjonalitet eller en bestemt sosial eller etnisk gruppe.
Kvinner kan få asyl hvis de er utsatt for forfølgelse som spesielt rammer kvinner. Forfølgelse på grunn av seksuell orientering – hvis du for eksempel er homofil – kan også være grunnlag for asyl. Mer om alt dette finner du i FNs flyktningkonvensjon.
Hvis myndighetene i hjemlandet ditt kan gi deg beskyttelse mot dem som forfølger deg, får du normalt ikke asyl i Norge. Det er heller ikke vanlig å gi asyl til personer som er trygge i en del av hjemlandet.
Beskyttelse
Selv om du ikke er forfulgt slik det kreves for at du skal få asyl, kan du likevel få opphold i Norge. Det kan være hvis det er krig i hjemlandet, eller hvis du risikerer umenneskelig behandling. Hvis du ikke får asyl, undersøker UDI alltid om du likevel kan få tillatelse til å bli i Norge.
Humanitære grunner
I noen spesielle tilfeller kan du få tillatelse til å bli i Norge hvis du eller barna dine har en svært alvorlig sykdom som det ikke finnes behandling for i hjemlandet.
Opphold
Hvis du får opphold i Norge, får du vite det av politet. Da starter forberedelsene dine på å bo i Norge. Dette kan du lese mer om under temaet Når du har fått opphold i Norge.
Når får du svar?
Det varierer fra sak til sak hvor lang tid det tar å få svar på asylsøknaden. Hvis det tar lang tid, kan det være fordi UDI må undersøke om opplysningene du har gitt er riktige. Det kan også være fordi UDI undersøker hvordan det er i hjemlandet ditt. Hvis du klager på et avslag, og Utlendingsnemnda (UNE) behandler saken din, er det vanlig at det tar minst ti måneder før du får svar.
Avslag i UDI
Hvis UDI avslår asylsøknaden din, får du en advokat. UDI sender avslaget til advokaten. Advokaten skal informere deg om at du har fått avslag og fortelle deg hvorfor. Advokaten skaffer tolk hvis dere ikke snakker samme språk.
Du har rett til å klage på et avslag fra UDI. Advokaten må sende klagen til UDI innen tre uker etter at du har fått avslaget.
Du skal skrive klagen sammen med advokaten. Hvis klagen ikke endrer UDIs avslag, sender UDI saken videre til Utlendingsnemnda (UNE). UNE er en egen enhet som behandler klagesaker.
Når advokaten din skriver klagen, vil han/hun samtidig be om at du får bli i Norge mens klagen behandles. Det er UDI som bestemmer om du får bli i Norge mens klagen behandles. Dersom UDI mener at søknaden din er åpenbart grunnløs, kan de bestemme at du må reise hjem mens klagen behandles. Det kan derfor hende at du må forlate Norge før du har fått endelig svar.
Avslag i Utlendingsnemnda
Dersom du også får avslag fra UNE, må du normalt reise ut av landet innen to uker. Du har anledning til å be om at UNE omgjør sitt endelige vedtak. Du kan også bringe avslaget inn for domstolene. Hvis du gjør det, må du normalt selv betale for advokat og rettsgebyr. Dersom du får medhold i retten, behandler UNE saken din på nytt, og du får bli i landet under saksbehandlingen. Får du ikke medhold, må du normalt forlate landet.
Retur
Hvis du får avslag på asylsøknaden, må du reise fra Norge. Du kan søke International Organization for Migration (IOM) om hjelp til hjemreisen. Hvis du får reise med IOM, betaler IOM reisen for deg. Dette kan du lese mer om under temaet Utreise.
Barn
Barn under 18 år som søker asyl sammen med foreldrene, tas med i foreldrenes søknad. Foreldrene kan si fra hvis de ikke vil at barna skal intervjues av UDI. Barnas situasjon er viktig i vurderingen av asylsøknaden. Hvis foreldre får opphold, gjelder dette også for barn under 18 år. Det samme gjelder i utgangspunktet for avslag, men barnets søknad behandles også individuelt.
Overføring til et annet trygt land
Hvis du har vært i et annet trygt land før du kom til Norge, eller hvis du har visum fra et annet trygt land, skal dette landet vurdere din asylsøknad. Du kan derfor bli sendt dit. Dette kalles Dublin-prosedyren. Alle EU-land samt Norge og Island er med i denne ordningen. Hvis du har en Dublin-sak, skal du normalt fylle ut egenerklæringen og bli intervjuet, men norske myndigheter vil ikke vurdere asylsøknaden din. Du vil heller ikke få tillatelse til å arbeide i Norge mens du venter.
Forhold som påvirker behandlingen av asylsøknaden
1. Lovbrudd: Hvis du bryter norsk lov kan du raskt få avslag på søknaden din og bli sendt hjem igjen. Du vil få problemer med å komme inn i Norge og flere andre europeiske land senere. 2. Tilleggsopplysninger som ikke er gitt i asylintervjuet: Hvis du etter asylintervjuet mener at du har flere opplysninger som er viktige for søknaden din, må du gi disse til UDI så fort som mulig. Du har rett og plikt til å gi viktige tilleggsopplysninger så fort som mulig.
Midlertidige arbeidstillatelser
Personer som søker asyl i Norge kan også søke om midlertidig arbeidstillatelse når de blir intervjuet av UDI. Dersom du fyller vilkårene for slik tillatelse, vil du få denne mens du venter på svaret på asylsøknaden
