Skolen i Norge

Alle barn i Norge skal gå på skole i ti år. Det betyr at alle foreldre må sende barna på skolen og passe på at barnet gjør lekser. Skolegang i grunnskolen er gratis og kommunen betaler for lærebøkene. Elevene begynner i august måned det året de fyller seks år.

Elevene må delta i alle fag. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap kan elevene få fritak fra deler av opplæringen hvis foreldrene ber om det. I første og andre klasse er skoledagen normalt på 4–5 timer. Senere blir skoledagen lengre. Skolebarn i Norge har alltid med seg en matpakke. Man får ikke mat på skolen.

Barna begynner med hjemmelekser i første klasse. Foreldrene har ansvar for å passe på at barna gjør leksene, og hjelpe dem med det. Elevene på barneskolen får ikke karakterer, men læreren gir en skriftlig tilbakemelding til foreldrene på hvordan det går med dem.

Gutter og jenter går sammen i klassene. De har alle fag sammen, også kroppsøvning. Dette er bestemt i skoleloven. Mange skolebarn har en fast turdag i uka de første skoleårene. Dette kalles uteskole. I store deler av året er det svært kaldt i Norge, og det snør eller regner. Derfor er det veldig viktig at barna har varme klær og støvler, og regntøy. De må også ha ekstra klær på skolen, slik at de kan skifte klær hvis de blir våte.

Innskriving på skolen

Alle barn skal skrives inn ved skolen der de bor før de begynner på skolen. De fleste får et brev hjem om når innskrivingen skal skje, men det står også i avisen. Det året barnet fyller 5 år, må foreldrene gå til skolen og fylle ut et skjema. Det er innskriving ett år før barnet skal begynne i første klasse på skolen. Innskrivingen er ofte i september. Barn og unge som skal være i Norge i mer enn tre måneder, må begynne på skolen kort tid etter de kommer til landet.

Skolefritidsordning

Ved alle skoler kan de mindre barna bli igjen etter skoletid og leke, mens voks-ne passer på. Dette kalles skolefritids-ordning (SFO). Man betaler et månedlig beløp for å ha barnet i SFO. Barn som går på SFO etter skolen, får mat der.

Foreldre og skolen

Foreldrene og skolen skal samarbeide om barnets oppdragelse. Hvert år er det normalt to møter mellom lærerne og alle foreldrene i en klasse. Dette kalles foreldremøte.

Læreren inviterer hver elevs foreldre til samtale én gang i året. Da forteller læreren om barnets utvikling, og foreldrene blir spurt om hva de synes. Foran slike møter skal de større barna selv skrive opp hva de er fornøyd med og hva de ikke er fornøyd med på skolen.

I tillegg kan foreldrene når som helst be lærerne om et møte, hvis man ønsker å få råd eller å ta opp noe annet med dem.

Hjelp med språk

Elever kan få ekstra timer i norsk i grunnskolen i tillegg til vanlig undervisning i norsk. Elevene skal lære å forstå, snakke, lese og skrive norsk. Norsk er viktig for å lære andre fag.

Noen kommuner har egne klasser for elever som ikke snakker norsk. Eleven går i en slik klasse i et halvt til to år. Her lærer elevene først og fremst grunnleggende norsk. I andre kommuner begynner elevene i vanlige klasser med en gang. Da får elevene mye hjelp med språket.

Eleven flyttes til en klasse på riktig alderstrinn når læreren mener at eleven kan følge undervisningen på norsk.

Sammen med læreren bestemmer foreldrene om eleven skal ha norsk som hovedspråk, eller ha norsk som andrespråk. Eleven kan gå over fra opplæring i norsk som andrespråk til vanlig norskopplæring i løpet av skoletiden.

Det er størst behov for undervisning i morsmålet i den første lese- og skrive-opplæringen i småskolen. Tilbudet kan likevel strekke seg lenger når det er behov for det. Elevene kan i noen tilfeller få opplæring i andre fag på morsmålet. Da er eleven i en klasse med faglæreren og morsmålslæreren og får undervisningen oversatt til sitt språk.

Elever som har problemer med å snakke, lese og skrive norsk, kan få undervisning i morsmålet også i ungdomsskolen. Morsmålsopplæringen må komme i tillegg til det vanlige timetallet i grunnskolen. Denne undervisningen kan bli lagt til en annen skole enn den eleven vanligvis går ved.

Videregående skole

Asylsøkere i alderen 16–18 år har rett til å gå på videregående skole dersom de har 10-årig grunnskole eller tilsvarende opplæring fra hjemlandet. Videregående skole er nødvendig for å komme inn på universitetet eller annen høyere utdannelse.

Det er vanlig at foreldrene betaler for barnas skolebøker på videregående skole. Beboere i mottak kan søke UDI gjennom asylmottaket om å få penger til kjøp av skolebøker.

Noen elever kan ha behov for mer språkopplæring i videregående skole. Derfor har noen skoler opprettet et grunnkurs over to år hvor elevene får mer undervisning i norsk og engelsk. I tillegg får de bedre tid til å arbeide med andre fag. En rådgiver på skolen kan gi mer informasjon om dette.