Fleire vedtak om utvising
21.03.2011
I 2010 vart 3 430 personar utviste. Det er ein auke på over 30 prosent frå 2009 og meir enn ei dobling frå 2008. Mykje av auken kom av at vi prioriterte desse sakene høgt og sette inn ressursar for å redusere talet på ubehandla saker.

Fleire årsaker til utvising

Det er to hovudårsaker til utvising frå Noreg: brot på straffelova og brot på utlendingslova. Brot på straffelova inneber at personen har gjort ei straffbar handling, medan typiske brot på utlendingslova kan vere å ha gitt uriktige opplysningar i samband med ein søknad eller å ha opphalde seg i Noreg utan løyve.
 
Auken i talet på vedtak om utvising kan blant anna forklarast med at vi har prioritert behandlinga av utvisingssaker. I 2009 byrja vi òg å fatte vedtak om utvising i asylsakar der søkjaren ikkje har opplyst norske myndigheiter om at han tidlegare har søkt asyl i eit anna land, samtidig som vi vedtok at asylsøknaden skulle behandlast i dette landet (såkalla Dublin-vedtak). Dette ga fleire utvisingsvedtak. I tillegg har den store auken i talet på asylsøknader i 2008 og 2009 ført til fleire utvisingssaker i 2009 og 2010.
 
Over 15 prosent av alle som blei utviste, var irakarar. Andre store grupper var afghanarar, somaliarar og eritrearar. Dette er borgarar frå land vi får mange asylsøknader frå.
 
EØS-borgarar har eit utvida vern mot utvising. Likevel vart nærmare 500 EØS-borgarar utviste i 2010, dei fleste frå Litauen, Polen eller Romania.
 
 

Returdirektivet vil gi fleire utvisingar

I desember 2010 vedtok Stortinget at EU sitt returdirektiv skal gjelde her i landet. Det inneber at alle utlendingar som ikkje forlèt Noreg innan ein gitt utreisefrist, skal utvisast. Utvisingsvedtaket fører til at dei får eit innreiseforbod, som gjer at dei ikkje kan reise inn i Schengen-området igjen før utvisingsperioden er over. Utvisingsperioden kan vere eitt, to eller fem år.
 

Færre blei bortviste

690 personar blei bortviste i 2010, litt færre enn året før. Nigeria og Russland toppa bortvisingsstatistikken. Dei fleste nigerianarane blei bortviste ved grensa til Noreg fordi dei ikkje hadde nok pengar til opphaldet, medan dei fleste russarane mangla opphaldsløyve, visum eller pass.