Vanskelig å anslå omfang
Det er stor usikkerhet om hvor mange mennesker som oppholder seg i Norge ulovlig. Statistisk sentralbyrå har anslått at det i 2006 var om lag 18 000, og at to tredeler av disse var tidligere asylsøkere.
Ikke ureturnerbare
De som har fått avslag på asylsøknaden sin, har alle fått saken sin grundig behandlet, og alle instanser har konkludert med at de ikke trenger beskyttelse. I media omtales de ofte som “papirløse” og “ureturnerbare”, men dette er ikke dekkende begreper. Det er riktig at de ikke har norske identitetspapirer, men det er fordi de ikke har rett til å oppholde seg i Norge.
Alle som får endelig avslag på en søknad om opphold, har plikt til å forlate Norge. Frivillig retur er mulig, og alle land har plikt til å ta imot sine egne borgere. Noen velger likevel å bli i Norge og ikke samarbeide med myndighetene om å reise tilbake til hjemlandet.
De som ikke reiser frivillig, skal uttransporteres av politiet. Det er vanskelig å returnere personer med tvang til land Norge ikke har tilbaketakelsesavtale med. Tvangsmessig retur er også vanskelig i saker der personen ikke klargjør identiteten sin. Det gjør uttransporteringen til en tidkrevende prosess, og resultatet kan være at enkelte blir værende i Norge i lang tid.
Færre rettigheter
Det er likevel ingen tvil om at en del av dem som er her ulovlig, er i en vanskelig situasjon med en usikker fremtid og få rettigheter. UDI tilbyr alle mat og et sted å bo, og alle har også rett til akutt helsehjelp. Personer med endelig avslag har imidlertid ikke lov til å arbeide, og de har ikke krav på sosialstøtte. For at så få som mulig skal velge å leve ulovlig i Norge, jobber vi med å etablere gode returordninger som kan gjøre at flere velger frivillig retur med støtte fra norske myndigheter. Ved frivillig, assistert retur får man gratis hjemreise og økonomisk støtte til å etablere seg i hjemlandet igjen.