Figur: Beboerne i mottak ved utgangen av året, etter status for søknadene deres, 2009-2011
De som ventet på svar
Bare 24 prosent av dem som bodde i mottak ved utgangen av året, ventet på å få asylsaken sin behandlet av UDI. Hver tredje av disse kom fra Somalia. Den nest største gruppen var fra Eritrea. For hele gruppen var det i gjennomsnitt 7 måneder siden de hadde søkt om beskyttelse. Voksne menn utgjorde 55 prosent, og 20 prosent var under 18 år.
Ytterligere 25 prosent ventet på å få behandlet klagen på et avslag. Nærmere en fjerdedel av disse var fra Afghanistan, og det var også mange fra Iran og Eritrea. Det var i snitt 11 måneder siden de hadde klaget på avslaget fra UDI. Voksne menn utgjorde 54 prosent og 22 prosent var under 18 år.
De utreisepliktige
De som hadde fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse (asyl), utgjorde den største gruppen av mottaksbeboerne ved utgangen av året. Disse har plikt til å forlate Norge. 4 900 personer, det vil si i overkant av 30 prosent av mottaksbeboerne, var i denne situasjonen. 53 prosent var voksne menn, og 25 prosent var barn.
En av fem utreisepliktige mottaksbeboere var afghanere, og de utgjorde den klart største nasjonalitetsgruppen. De hadde i gjennomsnitt bodd i mottak i to år og fem måneder.
De med begrenset tillatelse
En gruppe som ofte blir boende lenge i mottak, er de som har fått en tillatelse med en form for begrensning. En begrenset tillatelse kan bli gitt til personer som vi er i tvil om identiteten til, eller personer som ikke har rett på beskyttelse, men hvor det er tungtveiende grunner som gjør at vi ikke kan kreve at personen skal returnere til hjemlandet sitt akkurat nå. Enslige mindreårige kan også få oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år. Slike tillatelser kan ikke bli permanente, slik de vanligvis blir for dem som får beskyttelse. Begrensede tillatelser gir som oftest heller ikke rett til familiegjenforening eller til å bli bosatt med støtte fra det offentlige.
Ved årsskiftet bodde det 780 personer med begrenset tillatelse i mottakene. En tredjedel av disse kom fra Irak. 43 prosent av dem som hadde begrenset tillatelse, var barn. I gjennomsnitt hadde de som hadde begrenset tillatelse, bodd om lag tre år i mottak.
Beboere med oppholdstillatelse
Personer som har fått innvilget beskyttelse eller opphold av humanitære grunner, og som har rett til hjelp for å etablere seg i en kommune, utgjorde 12 prosent av beboerne i asylmottakene ved utgangen av 2011. Direktoratet for mangfold og integrering (IMDi) skal finne en egnet kommune og bolig til disse 1 900 personene. De var allerede i gang med integreringsprosessen, som blant annet består av opplæring i norsk og samfunnsfag.
Gruppen besto av mange nasjonaliteter, men nærmere 70 prosent kom fra Somalia eller Eritrea. Barn utgjorde 16 prosent av dem som ventet på bosetting, mens 48 prosent var voksne menn. Beboerne som ventet på å bli bosatt, hadde i snitt ventet 123 dager fra de fikk oppholdstillatelsen.
Barn i mottak
Det bodde 3 800 barn i mottak ved årsskiftet. En tredjedel av alle barna i mottak kom fra Afghanistan eller Russland.
De fleste av barna bodde sammen med foreldrene sine eller andre omsorgspersoner, men i overkant av 7 prosent var enslige mindreårige asylsøkere. Barna som bodde sammen med foreldre eller omsorgspersoner, hadde i gjennomsnitt bodd i mottaket i overkant av 22 måneder. For de enslige mindreårige asylsøkerne var tilsvarende tall i underkant av 7 måneder.
Den største gruppen av barn i mottak var de som hadde fått endelig avslag og ventet på retur til hjemlandet. Denne gruppen utgjorde 31 prosent av alle barna. Ytterligere 23 prosent hadde fått avslag og ventet på å få klagen sin behandlet.