Egypt: liten utvandring etter regimeskiftet
Egypt har tradisjonelt vært et utvandringsland, men utvandringen har primært vært til andre arabiske land. Unntaket er noen høyt kvalifiserte egyptere, mange av dem kristne, som har utvandret til engelskspråklige land som Storbritannia, Canada og Australia. Egyptere har i svært liten grad reist til Europa uten å få oppholdstillatelse først, og de har ikke gjort det i særlig grad etter omveltningene heller.
Tunisia: stor, men kortvarig utvandring over Middelhavet
Fra Tunisia, Algerie og Marokko har det lenge vært stor utvandring til Europa. Dels har de kommet gjennom regulerte kanaler, dels har de reist ulovlig med båt over Middelhavet eller til Kanariøyene. Etter omveltningene i Tunisia økte denne ulovlige overfarten kraftig. I februar 2011 begynte et stort antall mennesker å ta seg over til Lampedusa, en italiensk øy i Middelhavet midt mellom Malta og den tunisiske kysten. I løpet av få måneder reiste om lag 20 000 mennesker fra de nordafrikanske landene til Lampedusa.
Foto: FILIPPO MONTEFORTE/AFP/Scanpix
De som reiste, var overveiende unge menn med et ønske om å finne arbeid. Mange av dem tok seg videre til Frankrike. Franske myndigheter har imidlertid i liten grad registrert de tunisiske migrantene i systemene sine. Italienske myndigheter, derimot, tok imot 3 200 søknader om asyl fra tunisiere i de tre første kvartalene i 2011. En del tok seg også videre til Sveits, hvor det ble registrert 1 700 tunisiske asylsøkere i samme periode.
Den store utvandringen fra Tunisia skyldtes blant annet at myndighetene i en kort periode ikke hadde den samme kontrollen med irregulær båttrafikk til Lampedusa og Malta som de hadde hatt forut for den politiske turbulensen. Dette skapte en åpning for å komme seg illegalt over til Europa. De europeiske landene stilte imidlertid raskt krav om at tunisiske myndigheter skulle gjenoppta samarbeidet med Frontex, det europeiske yttergrensebyrået, noe de også gjorde. Allerede i løpet av sommeren ble flyktningstrømmen til Lampedusa sterkt redusert. I 2011 kom det 80 tunisiske asylsøkere til Norge. Det er nesten dobbelt så mange som i 2010, men et lavt tall sammenlignet med andre land i Europa.
Libya: utenlandske migranter fanget i konflikt
I motsetning til resten av Nord-Afrika har Libya lenge vært et land med mange arbeidsinnvandrere fra hele verden. I tillegg har det vært et viktig transittland for personer fra land i Afrika sør for Sahara som har ønsket å komme til Europa. Nøyaktige tall for migranter i Libya finnes ikke. IOM har operert med 650 000, men det reelle tallet kan være så høyt som mellom 2 og 2,5 millioner. Gaddafi brukte også migranter som ønsket å reise til Europa som pressmiddel for å få avtaler med europeiske land, særlig Italia.
Da konflikten eskalerte våren 2011, havnet mange av disse migrantene i en svært vanskelig situasjon. Særlig personer fra lenger sør i Afrika var utsatt for spontan, uprovosert vold på grunn av utbredt rasisme i Libya, og fordi de ble mistenkt for å være leiesoldater for Gaddafi. Mange tok seg over grensen til flyktningleiren drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i byen Choucha i Tunisia.
Les mer om Norges uttak av flyktninger i Tunisia.
Foto: JOEL SAGET/AFP/Scanpix
Med unntak av årene 2002–2004, da det kom en del unge menn uten beskyttelsesbehov, har det vært få libyere som har søkt asyl i Norge. Det var en økning i 2011 til 140 søkere, men dette er fortsatt et lavt tall sammenlignet med andre land i Europa. Tradisjonelt har libyske borgere som har søkt politisk asyl i Europa under Gaddafi-regimet, gjort det i Storbritannia. Slik var det også i 2011.
Syria: mange flyktninger til Europa både før og etter opprøret
Syriske borgere har flyktet fra regimet til Bashar al-Assad i lengre tid, men etter opprøret som startet våren 2011, har flere reist. De klart fleste asylsøkerne fra Syria reiste til Tyskland, slik de også gjorde før opprøret startet. Til Norge kom det 200 asylsøkere fra Syria i 2011. I april sluttet Norge å returnere folk til Syria, og vi sluttet også å fatte vedtak som innebærer at søkeren får plikt til å returnere til Syria.
Hvordan har reiserutene blitt påvirket?
Dagens migrasjonsruter baserer seg på reiseruter som har eksistert i flere tusen år. De vanligste rutene til Europa er i vest gjennom Marokko og Vest-Sahara til sørkysten av Spania eller Kanariøyene, «midtruten» gjennom Libya og Tunisia til Italia og Malta, og den østlige ruten gjennom Midtøsten og østkysten av Middelhavet over til Tyrkia. Det er utbredt migrasjon internt i Midtøsten og forholdsvis enkelt å reise i regionen, også inn i Tyrkia.
Se kart over reiserutene.
Tidligere var den vestlige ruten og ruten fra Libya over til Italia de vanligste. Dette har endret seg de siste tre årene. Selv om det under urolighetene i Nord-Afrika var mange som tok seg over Middelhavet til Italia, velger nå flere den østlige ruten fra Afrikas horn gjennom Midtøsten og Tyrkia. Ifølge rapporter fra UNHCR reiste om lag 85 000 personer fra Afrikas horn over til Jemen høsten 2011. Frontex har også rapportert om et økt press på grensen mellom Tyrkia og Hellas. De som reiser denne veien, må ta seg gjennom svært urolige deler av Midtøsten, så dette er heller ingen ufarlig rute.
Ingen masseankomst til Norge
Da antall personer som kom til Lampedusa økte kraftig på vårparten, ble det spekulert på om hendelsene i Nord-Afrika kunne føre til en kraftig økning i asylankomstene til Norge fra Nord-Afrika og fra Afrikas horn via Nord-Afrika. Det skjedde ikke. Asylsøkere fra Afrikas horn utgjorde nesten halvparten av asylsøkerne til Norge i 2011. De aller fleste opplyste at de kom gjennom den østlige ruten og ikke gjennom Nord-Afrika.
Les mer om hvem som søkte asyl i Norge.