Last ned mythbusteren som PDF-fil.
30 000 – hvor kommer dette tallet fra?
Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som oppholder seg ulovlig i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at det i 2006 var ca. 18 000 personer, og at tallet mest sannsynlig lå mellom 10 000 og 32 000. 30 000 er altså en mulighet, men det er svært lite sannsynlig at tallet er så høyt. To av tre ble antatt å være tidligere asylsøkere.
I løpet av 2012 vil UDI ha resultatene av nye beregninger for årene 2007 til 2010.
”Papirløse”, hva menes med det?
Ordet ”papirløs” er ikke noe offisielt begrep med et bestemt innhold, men brukes gjerne i mediene om to typer dokumenter som ofte blandes sammen, identitetspapirer og oppholdstillatelse.
”Vi vet ikke hvem asylsøkerne er, bare noen fålegger fram reisedokumenter når de søker om asyl.”
Det er mange grunner til at få legger frem identitetspapirer.
Det er riktig at bare 9 prosent legger fram reisedokumenter når de søker om asyl. Det er flere grunner til det:
- Mange har aldri hatt pass, for eksempel personer fra Somalia.
- Mange får beskjed av smuglere og hjelpere om å kaste eller gjemme passene sine.
- Mange har dårlige erfaringer med politi og myndighetspersoner og er svært tilbakeholdne tidlig i asylprosessen.
Langt flere legger imidlertid fram ID-dokumenter eller sannsynliggjør identiteten sin på annen måte i løpet av saksbehandlingen.
”Mange forsvinner fra mottakene, og vi vet ikke hvor de befinner seg.”
Det stemmer, men mange vet vi hvor er.
Ved årsskiftet bodde det 4 851 utreisepliktige personer i mottak. 1 182 av disse var barn.
I 2011 reiste nær 400 personer hver måned fra mottakene uten å oppgi en ny adresse. I snitt kom 175 av disse etter kort tid tilbake til mottaket eller til en annen kjent adresse, eller de ble bosatt i en kommune. Mange forlot også Norge uten å melde fra om det.
”Personer uten lovlig opphold er rettighetsløse og lever under uverdige forhold.”
Mange har det vanskelig, men de har rettigheter.
Det er helt riktig at mange har satt livet sitt på vent, men personer uten lovlig opphold har plikt til å forlate landet. Vi ønsker derfor å gi muligheten til en verdig retur.
Mens de fortsatt er her, har de noen rettigheter:
- tilbud om å bo på asylmottak
- rett til øyeblikkelig hjelp og hjelp som ikke kan vente, inkludert nødvendig helsehjelp før og etter fødsel
- rett til grunnskole (barn), men ikke videregående opplæring
”Ingen gjør noe for å få dem ut av landet.”
Flest mulig skal returnere frivillig.
Personer med utreiseplikt skal returnere raskt, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. UDI har ansvaret for frivillig retur, politiet for tvangsreturene. Returtallene har økt de siste årene. UDI har intensivert arbeidet med å informere om og motivere til frivillig retur gjennom de ulike returprogrammene. De som returnerer, skal ha muligheten til å klare seg når de kommer hjem, og opplæring er derfor en viktig del av returarbeidet. Politiet prioriterer å uttransportere personer som er utvist for straffbare forhold.
Vi har returavtaler med flere viktige land, men det er fortsatt en del returer som er vanskelige på grunn av tvil om identiteten til personene eller hensynet til flysikkerhet.
Hvor kriminelle er de?
1 430 personer ble utvist for straffbare forhold i 2011. Av disse var 25 prosent tidligere asylsøkere.
I 2011 ga SSB ut en rapport som viser at enkelte nasjonaliteter dukker oftere opp i siktelsesstatistikken enn andre. Fra en del av disse nasjonene har det kommet mange asylsøkere. Men blant asylsøkerne er det også en overvekt av unge menn, som generelt er mer kriminelle enn resten av befolkningen. Kontrollert for denne demografiske skjevheten, blir overrepresentasjonen mindre.
I 2011 ble 531 personer pågrepet 971 ganger i de åpne rusmiljøene i Oslo. De fleste var utlendinger uten oppholdstillatelse, og i hovedsak var det personer som enten ikke hadde søkt asyl eller som hadde fått endelig avslag. Noen av disse forsvinner ut i ulovlig opphold i Norge. UDI prioriterte behandlingen av asylsøknaden til 89 av personene som ble pågrepet, og 88 av søknadene ble avslått.