I UDIs asylvedtak i realitetsbehandlede saker i første halvår ble identiteten til søkerne registrert som dokumentert, sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort.

• Dokumentert vil si at de har lagt fram et pass eller nasjonalt ID-kort med høy troverdighet. UDI er meget strenge på hva slags type ID-papirer som skal være lagt fram og kontrollert for at vi skal registrere identiteten som dokumentert.
  
• Sannsynliggjort betyr at søkerne har samarbeidet og lagt fram andre type papirer som eksamensbevis og førerkort, sammen med opplysninger som gjør at UDI vurderer det som sannsynlig at den identiteten de har oppgitt er riktig.
  
• Ikke sannsynliggjort betyr at UDI ikke vurderer identiteten som riktig. 

– Ingen grunn til å mistenkeliggjøre

Klassekampen skriver i dag at ni av ti asylsøkere oppgir identitet. Tallet bygger vår statistikk som viser at søkerne i 93 prosent av asylvedtakene i de realitetsbehandlede sakene i første halvår, hadde en identitet som var dokumentert eller sannsynliggjort.
 
Det er kjent at ni av ti asylsøkere ikke har ID-papirer når de registrerer seg hos politiet. Grunnen til at så mange etter realitetsbehandling av søknaden likevel får vedtak med dokumentert eller sannsynliggjort identitet, er at søkerne legger fram ID-papirer underveis i asylsaken.
 
Andre tall som Klassekampen fikk tilsendt, viser dette. En større andel av de asylsøkerne som kom i 2008 er registrert med dokumenter nå, enn de som kom i første halvår i år – altså har de som har vært her lenger, lagt frem flere dokumenter enn de som nylig kom.
 
- Det er absolutt ingen grunn til å mistenkeliggjøre ni av ti asylsøkere for å ville skjule identiteten sin. Vi må hele tiden kjempe mot dette inntrykket som har etablert seg om at mer enn 90 prosent av asylsøkerne er skurker, sier UDI-direktør Ida Børresen til Klassekampen.

Flere grunner

Det kan være ulike grunner til at flere enn ni av ti asylsøkere ikke legger frem ID-dokumenter når de først kommer til Norge:

• Myndighetene i landet de kommer fra utsteder ikke offisielle ID-papirer.
  
• De kommer fra land hvor et ikke er vanlig for befolkningen eller deler av befolkningen å ha ID-papirer. 
  
• De blir forfulgt av myndighetene i landet de kommer fra, og kvitter seg med dokumentene for ikke å bli identifisert dersom de blir tatt. Det kan være farlig å ha ID-papirer utenfor hjemlandet også. 
  
• De blir lurt av menneskesmuglere til å skjule papirene sine.
  
• De ønsker å gi seg ut for å være noen andre enn den de er. 

UDIs ID-statistikk viser også at det lønner seg for søkerne å samarbeide om identifisering. Andelen avslag etter realitetsbehandling (85 prosent) er langt høyere for de som ikke har sannsynliggjort sin identitet, enn for de som har dokumentert den (19 prosent) eller der ID er sannsynliggjort uten å være dokumentert etter de strenge kravene til dette (42 prosent).
 
I første halvår var det bare 51 personer som fikk opphold selv om identiteten ikke var avklart. Det gjelder først og fremst kvinner og barn som for eksempel er utsatt for menneskehandel, og som UDI mener har et beskyttelsesbehov selv om vi ikke er helt sikre på navnet dere.
 
- Dette er ingen ny situasjon at folk kommer uten papirer, og man la heller ikke vekt på det før etter 2001, sier Børresen til Klassekampen.