Afghanere som returnerte la større vekt på muligheten til å returnere i verdige former enn den økonomiske støtten de fikk for å returnere. Det viser en forskningsrapport finansiert av Utlendingsdirektoratet (UDI) om returprogrammet til Afghanistan.
- Rapporten understreker at mange ønsker å følge norsk lov og reise tilbake uten at politiet følger dem. Ordninger med frivilling retur gir denne muligheten, sier assisterende direktør Frode Forfang. Returprogrammet til Afghanistan er første gang det gis økonomisk støtte til reintegrering. - Vi er nå i gang med en lignende, men forbedret ordning for retur til Nord-Irak. Flere av anbefalingene i rapporten er allerede innarbeidet der, understreker Forfang.
Returprogrammet IRRANA (Information, Return and Reintegration of Afghan Nationals to Afghanistan) startet i 2006. Det har omfattet informasjonsarbeid i Norge, organisering av returreise, et kontantbeløp på 15 000 kroner ved ankomst Afghanistan og støtte til reintegreringstiltak til en verdi av 10.000 kroner. Fram til mars 2008 hadde 69 personer benyttet seg av programmet. Rapporten bygger på intervjuer i Afghanistan med 29 av dem. Bakgrunnen for at ikke flere benyttet seg av returprogrammet er i følge rapporten det sterke og dels negative fokuset på tvungen retur til Afghanistan i perioden og den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet.
I rapporten er det flere forslag til endringer. Det anbefales at tiden i mottak bør brukes til å forberede og kvalifisere for enten opphold eller retur. I den danske returordningen gis det språkopplæring i engelsk og korte, yrkesrettede kurs. UDI vurderer å iverksette slike
prosjekter for å legge til rette for varig retur og samtidig begrense ny migrasjon.
Et annet tiltak som anbefales i rapporten er å øke den økonomiske støtten. I Returprogram til Nord-Irak (IRRINI) har UDI allerede økt satsene til reintegreringsstøtte med 10.000 kroner i pengeutbetaling og 25.000 i reintegreringstiltak. UDI ønsker også å heve støttebeløpet i Returprogram til Afghanistan til samme nivå som for IRRINI.
Det anbefales også å forbedre oppfølging, styring og rapportering av reintegreringsprogrammet.
- UDI endret rapporteringsrutinene allerede i vår for å sikre mer detaljert og bredere informasjon om hvilke tiltak som blir gjennomført for den enkelte. Det gir bedre grunnlag for kontroll og oppfølging av returprogrammet slik at vi kan gjøre endringer underveis, sier Forfang.
Rapporten Return in Dignity, Return to What? er utarbeidet av Christians Michelsens Institutt (CMI) i samarbeid med Fredsforskningsinstituttet (PRIO). Rapporten er finansiert og bestilt av UDI. Hensikten med prosjektet var å samle erfaringer fra det første returprogram med reintegreringskomponenter fra Norge. Forslagene til forbedringer av reintegreringsarbeidet vil bli brakt videre i utviklingen av nye returprogrammer.
