Fakta om overføringsflyktninger
En overføringsflyktning er en person som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt, og som oppholder seg i et annet land hvor han eller hun heller ikke får varig opphold eller kan være trygge, og som derfor blir overført til et tredje land. Forskjellen mellom asylsøkere og overføringsflyktninger er at de fleste overføringsflyktninger har fått saken sin behandlet og er blitt anerkjent som flyktning av UNHCR allerede før de kommer til Norge. De fleste flyktningene som skal overføres til Norge, blir presentert av UNHCR. I enkelte tilfeller kan også norske ambassader og internasjonale organisasjoner, som for eksempel PEN-klubben og Helsingforskomitéen, presentere saker for UDI.
Det er ca 40 millioner flyktninger i verden. Av disse har ca 12 millioner flyktet fra hjemlandet. Hvert år overføres omlag 80 000 flyktninger til et tredjeland.
Årlig kvote
Den årlige kvoten for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta i mot, fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen. Norges kvote for overføringsflyktninger er for tiden på 1 200 flyktninger. Justis- og politidepartementet bestemmer hvilke land Norge skal ta imot overføringsflyktninger fra i samarbeid med UNHCR, UDI, IMDi, frivillige organisasjoner og UD.
Årsaker til flukt og behovet for overføring
Mange overføringsflyktninger har flyktet fra krig, andre fra politisk eller annen undertrykking. Noen kriger rammer alle i et område, mens andre steder er det personer med en spesiell etnisk bakgrunn eller politisk tilhørighet som blir utsatt for overgrep.
En stor andel av disse flyktningene har flyktet til land hvor de verken får oppholdstillatelse eller beskyttelse. Noen land har flere hundre tusen flyktninger og har derfor måttet opprette midlertidige flyktningleire. Likevel blir flyktninger boende i slike leire i mange år. Selv de som har bodd der i en årrekke, får ofte ikke tilgang til vanlig skole, arbeid eller medisinsk hjelp.
Vurderinger av UNHCR og UDI
UNHCRs vurdering
UNHCR intervjuer personer som har flyktet fra hjemlandet sitt, og vurderer om de skal få status som flyktning. Det blir så vurdert om de kan bo i det landet de oppholder seg, eller om de kan returnere til hjemlandet. Hvis den beste løsningen er at flyktningen blir overført til et annet land, blir hans eller hennes sak sendt til et av landene som UNHCR har avtale om overføring med.
Mer informasjon om UNHCRs arbeid finner du på UNHCRs hjemmesider.
UDIs vurdering
UDI må velge ut flyktninger som fyller kriteriene Justis- og politidepartementet har gitt. Søknader om overføring av flyktninger kan bli innvilget på to forskjellige måter:
- UDI reiser til et land for å intervjue og ta ut et større antall flyktninger. De det gjelder kan få en innreisetillatelse til Norge. Status som flyktning kan innvilges samtidig med innreisetillatelsen.
- UDI kan godta en skriftlig henvendelse om overføring fra UNHCR, en annen internasjonal organisasjon eller en ambassade. Den det gjelder kan få en innreisetillatelse til Norge. En endeling beslutning om søkerens flyktningstatus blir tatt etter ankomst til landet.
Uttaksreisene blir gjennomført ved at representanter fra UDI reiser til landet de aktuelle flyktningene befinner seg i, og intervjuer dem der.
I vurderingen av hvem som får komme til Norge, legger vi vekt på behovet for beskyttelse. Det vil si om flyktningen risikerer trakassering, fengsel, tortur og/eller drap i hjemlandet, og om han eller hun ikke kan bli værende i det landet de har flyktet til. I tillegg vurderer vi en rekke andre kriterier gitt av Justis- og politidepartementet.
Bosetting
Når overføringsflyktninger er innvilget tillatelse av UDI, blir saken deres sendt til et av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDis) regionale kontorer. De ber aktuelle kommuner om å bosette flyktningene. Når en kommune har samtykket i å bosette en overføringsflyktning, tar UDI kontakt med International Organization for Migration (IOM) som arrangerer reisen til Norge.
Før flyktningene kommer til Norge, gjennomgår de fleste et fire dagers kurs om Norge og norske forhold. Kurset er i regi av IOM. Når de kommer til Norge, blir flyktningene bosatt direkte i norske kommuner uten opphold i asylmottak.
Det er IMDi som har ansvaret for bosetting av overføringsflyktninger. Du kan finne mer informasjon om dette på IMDis hjemmesider.
Mer informasjon om IOMs arbeid finner du på hjemmesidene til IOM.
Familieinnvandring
Personer med flyktningstatus i Norge har rett til å få sine nærmeste familiemedlemmer til Norge dersom familiemedlemmene søker om det. Dette gjelder ektefelle, registrerte partnere eller samboere som har bodd sammen i minst to år, og barn under 18 år.
Det blir ikke stilt krav til at flyktningen skal kunne forsørge familiemedlemmene hvis familieforholdet var etablert før flyktningen kom til Norge.
Staten kan som regel dekke reiseutgiftene til familiemedlemmer som kommer i forbindelse med familieinnvandring til overføringsflyktninger. IOM arrangerer reisen. Det er ikke mulig å få refundert reiseutgifter som du eller familien din har dekket selv.
Hvis du har stiftet familie etter at du kom til Norge, og de nye familiemedlemmene ikke er norske eller har oppholdstillatelse her, må du i utgangspunktet ha jobbet og/eller studert i Norge i fire år før familien din kan søke om familieinnvandring. Du kan lese mer om dette under nærmere informasjon om fire-årskravet.
Mer informasjon
Hvis du har flere spørsmål om dette temaet, kan du kontakte Opplysningstjenesten i UDI.
