Internasjonale konvensjoner forplikter Norge til å beskytte mennesker på flukt.
Norge er gjennom flyktningkonvensjonen forpliktet til å gi beskyttelse til personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Hvem som dekkes av sosial gruppe avhenger av den aktuelle saken, i noen tilfeller vil for eksempel kjønn bli ansett som sosial gruppe.
Norge er også internasjonalt forpliktet til å gi beskyttelse på bakgrunn av bestemmelser i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Dette innebærer at Norge ikke kan returnere personer som risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig og nedverdigende behandling i hjemlandet.
Asylsøkere har ansvar for å gi en ufyllende forklaring om grunnene deres for å søke beskyttelse. Samtidig har UDI plikt til å sørge for at sakene er godt opplyste. Derfor blir alle asylsøkere som skal få saken sin behandlet i Norge innkalt til et asylintervju hos en saksbehandler i UDI som har opplæring i intervjuteknikk. Først når asylsaken er tilstrekkelig opplyst vurderer UDI om asylsøkeren har krav på beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag.
UDI bruker blant annet språkanalyser for å undersøke hvor asylsøkere kommer fra. Et annet viktig virkemiddel er verifisering av asylsøkernes identitetsdokumenter.
Opplysninger om sikkerhetssituasjonen og andre forhold i hjemlandet er også en sentral del av vurderingen. Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. UDI innhenter også viktig landkunnskap fra UNHCR og menneskerettighetsorganisasjoner, og gjennom kunnskapsutveksling med andre land.
Dublin II-forordningen regulerer hvilket medlemsland som har ansvaret for å behandle asylsøknaden til en person. I hovedsak skal asylsøkere får sin søknad om beskyttelse behandlet i landet der de først søkte om beskyttelse, eller fikk oppholdstillatelse eller et Schengen-visum. Formålet med Dublin-samarbeidet å sikre at alle får behandlet søknaden sin, og at asylsøknaden kun behandles i ett av medlemslandene.
Nedgang i 2010
I løpet av de fem første månedene i 2010 sank antallet asylsøkere til Norge med 44 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, det vil si fra 6 600 til 3 700.
Tall og trender fra 2009
For tredje året på rad økte tallet på asylsøkere til Norge i 2009 og 17 200 søkte om beskyttelse i løpet av året. Økningen var særlig høy blant enslige mindreårige. I desember så vi en tydelig nedgang som fortsatte utover 2010.
Fire store søkerland
I 2009 kom det asylsøkere fra 155 land, men fire land pekte seg ut på statistikken. Over halvparten av asylsøkerne kom fra Afghanistan, Eritrea, Somalia eller Irak. I tillegg kom det mange statsløse asylsøkere, i hovedsak palestinere. Felles for disse søkerne er at de kommer fra land som er preget av krigføring eller tidligere konflikt.
Fra Eritrea flykter innvandrerne fra et autoritært regime med allmenn verneplikt på uviss tid for kvinner og menn under 50 år. I Somalia i mai 2009 blusset kamphandlingene mellom overgangsregjeringen og den islamistiske opposisjonen, og mange sivile flyktet fra en svært vanskelig sikkerhetssituasjon.
Palestinere oppgav ofte en kombinasjon av flere forhold som grunnen til at de søkte om beskyttelse. Den vanligste grunnen de oppgav, var problemer som følge av maktkampen mellom Hamas og Fatha.
I juni 2009 begynte norske myndigheter å returnere afghanere til Kabul og andre områder hvor man legger til grunn at sikkerhetssituasjonen er stabil, selv om asylsøkerne ikke nødvendigvis er fra disse områdene.
I 2009 fortsatte sikkerhetssituasjonen i Irak å bedre seg. Etter at Irak hadde vært det største søkerlandet flere år på rad, gikk tallet på asylsøkere fra Irak ned med 61 prosent fra 2008. Nedgangen var større i Norge enn ellers i Europa, og kan delvis forklares med den norske regjeringens innstramminger.
Dersom vi ser på de e søknadene som UDI behandlet i 2009 var innvilgelsesprosenten for eritreere og somaliere over 90, mens 53 prosent av de realitetsbehandlede søknadene fra statsløse asylsøkere ble innvilget.
Barn
I 2009 var det 2 500 asylsøkere som oppgav at de var under 18 år og kom til Norge uten å ha følge av forelder eller andre med foreldreansvar. Dette var en økning på 76 prosent fra året før.
Mer enn ni av ti av de enslige mindreårige asylsøkerne var gutter, og 69 prosent var gutter fra Afghanistan, Somalia og Eritrea.
Barn som kommer sammen med foreldre som søker beskyttelse (medfølgende barn) får sin egen asylsak. Det samme gjelder også barn som blir født i Norge mens foreldrene venter på å få sin søknad ferdig behandlet.
Dublin-samarbeidet
I 2009 behandlet UDI 15 700 asylsaker, 26 prosent av disse var Dublin-vedtak, det vil si at søkeren skal få saken sin behandlet i et annet europeisk land.
Tallet på asylsøkere i Europa økte
Norge var ikke det eneste europeiske landet som opplevde en merkbar økning tallet på asylsøkere i 2009. Tyskland hadde som Norge en markant økning, også Danmark og Finland fikk flere asylsøkere enn året før. Sverige fikk ikke flere asylsøkere i 2009 enn 2008.
Tall og trender 2008
