KS holder kurs for kommuner som ønsker å drive mottak


– Vi skal drive Norges beste mottak, sa kommunepsykolog Sjur Nesheim fra Lyngen kommune i Troms da han var på kurs hos KS i begynnelsen av desember.

Publisert: 08.12.2015

– Kommunen har kompetansen som trengs. Dette kan vi drive, og vi ser på det som en overordnet samfunnsoppgave.

UDI og regjeringen ønsker at flere kommuner driver asylmottak selv. I begynnelsen av desember holdt KS kurs om mottaksdrift for interesserte kommuner, der blant annet Levanger kommune delte gode erfaringer. Nesheim hadde med seg formannskapets vedtak på at Lyngen kommune skal inn i mottaksdrift. Tilbudet er klart.

– Også i kommunene er det mulig å få til raske politiske prosesser og likevel ivareta de demokratiske prinsippene, sier Nesheim.

Det krever at politikerne og administrasjonen tør å gå inn på denne arenaen, og at vi har et prinsippvedtak fra politikerne i bunnen.

Kommunen best på mottak i Levanger

Levanger kommune har 19 000 innbyggere. 1 200 av disse er innvandrere. Kommunen har drevet mottak siden 1990, og fikk bosettingsprisen i 2009. Leira mottak huser 140 asylsøkere i ordinært mottak, mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og på tilrettelagt avdeling. Nå har Levanger fått en henvendelse fra UDI om å utvide, blant annet med 40 nye EMA-plasser. Den utfordringen tar 

Bilde av Randi Venås Eriksen

Randi Venås Eriksen, som leder Innvandrertjenesten i Levanger kommune. Hun mener kommunalt mottak er desidert det beste.

– Jeg anbefaler andre kommuner å drive mottakene selv. I kommunen ser vi ting i sammenheng og vi samarbeider godt med skole, barnehage, barnevern, helse, voksenopplæringen og psykisk helse. En suksessfaktor er å spille på lag med innbyggerne og gi dem riktig informasjon i rett tid, blant annet på innbyggermøter og gjennom lag og foreninger. Videre sørger vi for god kommunikasjon internt og vi holder nær kontakt med nødetatene – særlig politiet, men også brannvesenet og sykehuset.

Eriksen sier at Levanger i størst mulig grad ønsker bosetting av asylsøkere fra egne mottak.

– Det letter integreringen, og da vet vi også at elevene har et godt grunnlag fra skolen. Tilsynene fra UDI ser hun på som gode anledninger til å lære og å forbedre mottaksdriften.

– Det kommer en masse rundskriv som vi må forholde oss til, men heldigvis har vi dyktige folk i kommunen som er gode på system, smiler Eriksen.

Konkurranse på like vilkår

– Det er et politisk ønske at vi skal drive mottak, men vi trenger kunnskap og kompetanse før vi kan gå videre, sier rådmann i Kongsberg kommune, Wenche Grinderud, som synes det er nyttig å høre andres erfaringer fra kommunale mottak. Selv om Kongsberg kommune ikke er klar riktig ennå, tror rådmannen kommunene er best rustet til å drive mottak.

– Som vertskommune har vi ansvaret for alle kommunale tjenester og kan tenke helhetlig. Vi ser hele løpet – hele reisen til asylsøkeren – fra ankomst til bosetting.

– Kommunene får ingen spesielle vilkår. Dere må konkurrere på de samme premissene som andre aktører i markedet, fortalte Kristine Vigander da hun foredro for de 24 deltakerne fra 16 kommuner. Deltakerne fikk en grundig innføring i kravene i en anbudskonkurranse.

Har viljen, mangler bygg

Bilde av Einar Kindberg

– Utfordringen er å finne egnede kommunale bygg. Vi er godt i gang med leteprosessen, og det er stor vilje både politisk og administrativt for å drive kommunale mottak, sier spesialrådgiver Einar Kindberg i Bærum kommune. Han deltok på kurset for å få gode tips om hva som er viktig i anbudet, og håper å være med i runden som har frist 11. desember.

– Utkastet er nesten klart, men vi skal jobbe knallhardt for å rekke fristen, smiler han, og understreker at Bærum har en god historikk på bosetting og integrering.