Hvordan snakker du om integreringsmottak med beboere?


Når du skal snakke med en beboer i målgruppen for integreringsmottak, skal du informere om tilbudet og om hvordan beboeren kan søke om plass. 

Det viktigste er å fortelle om hvordan det er å bo på integreringsmottaket, hvilke tilbud de har og hvilke krav som stilles til hver enkelt - og avklare beboerens forventninger. 

I samtalen må du informere om

  • hva som skiller et integreringsmottak eller en integreringsavdeling fra et vanlig mottak
  • hva heltidsprogrammet vil innebære for beboeren
  • at et slikt program vil bli laget i samarbeid med beboeren 
  • at det vil bli undertegnet en avtale mellom kommunen og beboeren, hvor beboeren forplikter seg til å delta 
  • hvordan beboeren kan søke om plass på mottaket eller avdelingen
  • at beboeren sannsynligvis får raskere bosetting 
  • at beboeren får bedre muligheter til å jobbe eller ta utdannelse etter oppholdet 
  • at det er klare forpliktelser knyttet til å akseptere et slikt tilbud  

Viktig i samtalen med beboeren 

Informere om integreringsmottak

I individuelle samtaler skal mottaket informere om hva et integreringsmottak er, blant annet om: 

  • frivillig botilbud, som er likt som i ordinære mottak, også når det gjelder standard og deling av rom. 
  • daglige, obligatoriske aktiviteter i et tilpasset og fulltids opplæringsprogram. 
  • at hensikten er å bidra til å komme raskere ut i lønnet arbeid eller i utdanning. 
  • at kommunene med integreringsmottak er alle store kommuner i norsk sammenheng. 
  • at Tverlandet er et sentralisert mottak, og at resten er desentraliserte mottak (alle har selvhusholdning). 
  • de økonomiske ytelsene er de samme som i ordinære mottak, men den enkelte deltakeren i fulltidsprogram vil få busskort for å komme seg til og fra de ulike aktivitetene. 
  • at barnehageplass vil bli dekket for alle barn over 1 år. 

Informere om bosetting

  • det vil ikke ta lenger tid å bli bosatt fra et integreringsmottak enn fra et ordinært mottak. 
  • en stor andel vil bli bosatt i vertskommunen, og kan dermed fortsette kvalifiseringen eller opplæringen uten avbrudd. 
  • en del vil også bli bosatt i kommuner i nærheten. En beboer ved et integreringsmottak vil ikke kunne velge bosettingskommune – på samme måte som dersom man kommer fra et ordinært mottak.
  • kommunene med integreringsmottak er alle store kommuner i norsk sammenheng. 
  • beboeren fyller ut et søknadsskjema som leveres til mottaket der man bor. 
  • mottaket kan hjelpe til med å fylle ut skjemaet. 
  • hvis man allerede bor på et mottak som har integreringsplasser, vil man bli boende der. 
  • hvis man søker fra et ordinært mottak, må man flytte. 
  • hvilket mottak man eventuelt får plass på, vil være avhengig av hvor det er ledig kapasitet. 
  • beboeren kan ikke velge selv hvilket mottak han eller hun får plass på.  

Fant du det du lette etter?