Årsrapport 2013 Hvem bodde i mottakene?


Så å si alle som søker beskyttelse i Norge, velger å bo i mottak i hele eller deler av tiden det tar å behandle søknaden.

Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer i mottak. Hvem var de? 

Figur: Beboere i mottak ved utgangen av året, etter status for søknaden deres, 2013    

De som ventet på svar

Bare 15 prosent av dem som bodde i mottak ved utgangen av året, ventet på å få asylsaken sin behandlet av UDI. Søkere fra Eritrea utgjorde den største gruppen blant disse. Om lag hver tredje av de som ventet på at saken skulle behandles kom fra Eritrea. I 2012 utgjorde søkere fra Somalia den største gruppen. Av alle som ventet på svar fra UDI, hadde 84 prosent ventet i mindre enn et halvt år.

13 prosent av de som bodde i mottak hadde en klage til behandling.

De utreisepliktige

Den største gruppen av mottaksbeboere ved utgangen av 2013 var personer som hadde fått endelig avslag på asylsøknaden, og som dermed var pliktige til å forlate Norge. 5 700 personer, det vil si 35 prosent, var i denne situasjonen. De som var pliktige til å forlate Norge utgjorde også den største gruppen i 2012.

De med begrenset tillatelse

UDI kan gi en begrenset tillatelse til personer vi er i tvil om identiteten til, eller personer som ikke har rett til beskyttelse, men hvor det er tungtveiende grunner som gjør at vi ikke kan kreve at de skal returnere til hjemlandet sitt akkurat nå. Enslige mindreårige kan få en begrenset oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år.

Ved årsskiftet bodde det 600 personer med begrenset tillatelse i mottakene. Av disse var 8 enslige mindreårige.  Personer som har fått fornyet en begrenset tillatelse på grunn av tvil om identiteten, kan bli bosatt på linje med dem som har fått en ordinær tillatelse. Denne gruppen fordeler seg derfor på to av kategoriene i figuren ovenfor: «Med tillatelse, skal bosettes» og «Med tillatelse, skal ikke bosettes.»

Beboere med oppholdstillatelse

Personer som har fått innvilget beskyttelse eller opphold av humanitære grunner, og som har rett til hjelp for å etablere seg i en kommune, utgjorde 33 prosent av beboerne i asylmottakene ved utgangen av 2013. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal finne en egnet kommune og bolig til disse 5 400 personene. Disse beboerne var allerede i gang med ulike integreringstiltak i mottakene, som blant annet består av opplæring i norsk og samfunnsfag.

Barn i mottak

Det bodde 3 500 barn i mottak ved årsskiftet. 15 prosent av dem kom fra Afghanistan, 13 prosent fra Eritrea og 11 prosent fra Somalia.

Den største gruppen av barn som bodde i mottakene var de som hadde fått endelig avslag på søknaden sin og som ventet på å returnere til hjemlandet. De utgjorde 38 prosent av alle barn i mottak. Ytterligere 11 prosent hadde fått avslag og ventet på å få klagen sin behandlet.

900 barn hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. For 820 av dem var det under ett år siden de fikk bosettingstillatelse. For 20 av barna hadde det gått over to år fra tillatelsen ble gitt. Det ble sendt anmodninger til ulike kommuner om å bosette 220 barn og familiene deres. 

Did you find what you were looking for?