Hvem fikk oppholdstillatelse i Norge i 2016?


Personer fra land utenfor EØS-området må ha oppholdstillatelse for å bo og arbeide i Norge.

Totalt fikk 44 600 personer oppholdstillatelse i 2016, mot 35 400 i 2015. Hovedforklaringen til det økte antallet tillatelser er at UDI i 2016 fikk ekstra ressurser til å bygge ned restanser, og derfor kunne fatte flere vedtak. Det var tillatelser knyttet til beskyttelse og familieinnvandring som økte mest, og nesten tre av fire tillatelser ble innvilget på dette grunnlaget i 2016. Det var færre som fikk arbeidstillatelse og tillatelse til utdanning i Norge i 2016 enn året før.

Figur: Innvilgede oppholdstillatelser fordelt på søknadstype, 2015 og 2016

 Søylediagram som viser antall innvilgede oppholdstillatelser fordelt på søknadstyper for 2015 og 2016. Søylene er i synkende rekkefølge fra venstre mot høyre. Beskyttelse: 8 800 i 2015 og 16 500 i 2016, familie: 12 600 i 2015 og 15 600 i 2016, arbeid: 7 700 i 2015 og 7 100 i 2016, utdanning: 6 300 i 2015 og 5 000 i 2016.

Familieinnvandring

I 2016 utgjorde de som fikk innvilget familieinnvandring 35 prosent av oppholdstillatelsene. 15 600 fikk tillatelse til å komme og leve sammen med familie i Norge. Det er en økning på 3 000 fra 2015. Syrere var den største nasjonalitetsgruppen som fikk en familietillatelse i 2016.

Beskyttelse

16 500 personer fikk beskyttelse i 2016. Tallet inkluderer 800 som fikk omgjort UDIs vedtak i Utlendingsnemnda (UNE). De som fikk beskyttelse i Norge i 2016 utgjør 37 prosent av alle som fikk innvilget oppholdstillatelse. Det er en økning på 7 700 fra 2015, noe som gir en økning på 87 prosent. Blant dem som fikk beskyttelse var 13 300 asylsøkere og 3 200 overføringsflyktninger.

Arbeid

Den tredje største gruppen kom for å arbeide i Norge. De 7 100 personene som fikk arbeidstillatelse i 2016 utgjorde 16 prosent av alle oppholdstillatelsene. 600 færre fikk en arbeidstillatelse i 2016 sammenliknet med 2015.

Utdanning

5 500 personer fikk en utdanningstillatelse i 2016, hvorav 1 200 tillatelser ble gitt til au pairer. Utdanningstillatelsene utgjorde 12 prosent av alle oppholdstillatelsene i 2016. I 2015 fikk 6 300 en utdanningstillatelse.

Figur: Innvilgede oppholdstillatelser fordelt etter søknadstype, 2016

 Kakediagram som viser antall innvilgede oppholdstillatelser i 2016 fordelt på søknadstype: Beskyttelse 37 %, familie 35%, arbeid 16 %, utdanning 12 %

 

 

Figur: Innvilgede oppholdstillatelser, de 12 største nasjonalitetene, 2016

 

 Søylediagram som viser antall innvilgede oppholdstillatelse for de 12 største nasjonalitetene i 2016. Søylene er i synkende rekkefølge fra venstre mot høyre og viser hvilke tillatelser som er gitt. Syria 12 478, Eritrea 3 176, Filippinene 2 819, India 2 321, Afghanistan 1 604, Thailand 1 573, USA 1 427, Vietnam 1 386, Ukraina 1 257, Kina 1 200, Statsløs 1 025, Somalia 1 068

 

Figuren over viser hvilke nasjonaliteter som fikk flest oppholdstillatelser i Norge i 2016.

Den klart største gruppen kom fra Syria med 12 700 oppholdstillatelser, hvorav 16 prosent var familietillatelser og 84 prosent beskyttelse. Det betyr at nesten én av tre oppholdstillatelser gikk til en person fra Syria. Det er en økning i antall oppholdstillatelser til Syrere på 8 400 sammenliknet med 2015. Det tilsvarer 198 prosent.

Den nest største og tredje største gruppen kom fra Eritrea og Filippinene. Personer fra Eritrea fikk oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse eller familiegjenforening. For Filippinene var det flest som fikk en utdanningstillatelse eller familietillatelse. For både Eritrea og Filippinene er det en nedgang i antall oppholdstillatelser sammenliknet med 2015, på henholdsvis 300 og 500 tillatelser.

EØS-borgere

Til sammen valgte 36 900 EØS-borgere å registrere seg for å oppholde seg i Norge mer enn tre måneder. 64 prosent av disse registrerte seg for å arbeide, 20 prosent for å bo sammen med familie, 15 prosent for å ta utdanning og 1 prosent registrerte opphold på egne midler.

 

Figur: EØS-registreringer fordelt på hensikten med oppholdet, 2016

 Kakediagram som viser EØS-registreringene i 2016 fordelt på hensikten med oppholdet: Arbeid 64 %, familie 20 %, utdanning 15 %, egne midler 1 %

Det totale antallet EØS-registreringer falt med omlag 11 prosent fra 2015 til 2016.

Figur: EØS-registreringer, de syv største nasjonalitetene 2016

 Søylediagram som viser de syv største nasjonalitetene for EØS-registreringer i 2016: Polen, Litauen, Tyskland, Romania, Spania, Frankrike, Storbritannia

Med 11 000 EØS-registreringer, det vil si 30 prosent av alle registreringene, hadde borgere fra Polen flest registreringer. Det en nedgang på omlag 2 000 EØS-registreringer sammenliknet med 2015. Borgere fra Litauen hadde 4 500 registreringer, borgere fra Tyskland hadde 3 000 og borgere fra Romania hadde 2 400 registreringer.