UDI ønsker å undersøke i hvilken grad vi har jobbet med automatiseringsprosesser på en hensiktsmessig måte. Prosjektet skal besvare spørsmålet gjennom å evaluere UDI sitt arbeid med automatisering av statsborgerskapssaker. UDI har behov for kunnskap om hvordan vi kan forbedre arbeidet med automatisering av saksbehandlingen i organisasjonen. Basert på funnene skal forskerne utforme anbefalinger om det videre arbeidet med automatisering i UDI. 

Oppdragstaker: Fafo 

Planlagt ferdigstilt: november 2022 

UDI har siden 2001, da vi overtok oppgaven fra Politiets utlendingsenhet, jobbet kontinuerlig med å kvalitetssikre og forbedre arbeidet med asylintervjuene. Metodikken som benyttes er strukturert og faseinndelt, og legger blant annet vekt på betydningen av god kontaktetablering, god og tilrettelagt informasjon og informasjonsinnhenting ved bruk av åpne, ikke-ledende spørsmål.  

Evalueringens formål er å undersøke om gjennomføringen av asylintervjuer i UDI er i tråd med kravene vi stiller til kvalitet. Undersøkelsen skal legge grunnlaget for anbefalinger som skal bidra til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid med asylintervjuene.  

Hovedspørsmålet i undersøkelsen er i hvilken grad UDI gjennomfører asylintervjuer med tilstrekkelig kvalitet. For å besvare dette spørsmålet, kan det være relevant å se på forhold om hvorvidt UDI innhenter pålitelig, tilstrekkelig og relevant informasjon, og i hvilken grad rapporten intervjueren utarbeider under intervjuet (intervjurapporten) er en god gjengivelse av intervjuet. 

Utvalget av intervjuene som gjennomgås er tilfeldig. Både UDIs egen kvalitetsstandard for intervju og anerkjente standarder for kvalitet i utredende intervjumetode er relevante utgangspunkt for evalueringen.  

Oppdragstaker: Fafo 

Planlagt ferdigstilt: juni 2022 

I saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette gjelder også i utvisningssaker hvor utvisningen retter seg mot barnets omsorgspersoner. For å sikre at hensynet til barnets beste blir ivaretatt, har barn rett til å bli hørt. Dette fremgår av både Grunnloven, barnekonvensjonen, forvaltningsloven og utlendingslovgivningen. 

Prosjektet skal gi utlendingsforvaltningen mer kunnskap om hvordan vi best ivaretar barns rett til å bli hørt i utvisningssaker som berører dem. Dette kan gjøres gjennom å redegjøre for dagens rettspraksis, evaluere dagens praksis i Norge, innhente kunnskap om praksis i andre land og komme med anbefalinger til fremtidig norsk praksis på feltet.  

Prosjektet skal komme med anbefalinger til hvordan barn bør høres i slike saker i fremtiden. Disse skal beskrive ulike fremgangsmåter for høring av barn som blir berørt i utvisningssaker, samt hvilke regelverksendringer som eventuelt er nødvendige for å gjennomføre de ulike forslagene. Anbefalingene skal ivareta både hensynet til barnas beste og hensynene til en effektiv utlendingsforvaltning. De skal også se hen til økonomiske og administrative konsekvenser. 

Oppdragstaker: Fafo 

Planlagt ferdigstilt: januar 2022 

Gjennom tildelingsbrevet bes UDI legge til rette for at Norge skal være et attraktivt land for personer med etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet. Dette er en oppfølging av Arbeids- og sosialdepartementets mål om å bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften. 

Formålet med dette forskningsprosjektet er å finne frem til hvordan Utlendingsdirektoratet, Arbeids- og sosialdepartementet og andre involverte etater på mest mulig effektiv måte kan legge til rette for kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland.  

Prosjektet har tre deler. Den første delen er en kunnskapsoppsummering som identifiserer viktige faktorer i tredjelandsborgeres valg av land og hvilke faktorer som er sentrale for at de blir værende for en lengre periode. Prosjektet skal gjengi hovedfunn fra både norske og internasjonale evalueringer, forskningsrapporter og andre relevante rapporter. Dette delprosjektet er avsluttet. Les mer om det her. 

Prosjektets del to er en intervjubasert undersøkelse og analyse blant ulike brukergrupper. Denne delen skal sette søkelys på temaer som bakgrunnen for at arbeidstakere/tjenesteytere kommer til Norge, grunnene til at arbeidsgivere/oppdragsgivere i Norge ønsker arbeidskraft fra tredjeland, partenes opplevelse av regelverk og søknadsprosess, arbeidstakerens opplevelse av det norske arbeidslivet og årsaker til at arbeidstakere værende, eventuelt ikke værende, i Norge. 

På grunnlag av de andre delene av oppdraget, skal oppdragstaker utforme hensiktsmessige anbefalinger som besvarer følgende spørsmål: Hva bør Utlendingsdirektoratet, Arbeids- og sosialdepartementet og eventuelt andre relevante etater gjøre for å tilrettelegge for at flere faglærte velger å komme hit?  

Prosjektet finansieres av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Utlendingsdirektoratet (UDI).  

Oppdragstaker: Proba samfunnsanalyse
Planlagt ferdigstilt: August 2022

Alle personer som velger å bo i asylmottak mottar basisytelser fra UDI. I tillegg kan beboere også søke om andre ytelser for å dekke utgifter til spesielle behov. Alle disse ytelsene er regulert gjennom regelverket for økonomiske ytelser (UDI 2008-035). (eksternt nettsted)

UDI har behov for mer informasjon om hvordan dette regelverket fungerer for brukerne. Prosjektet skal derfor undersøke om regelverket er utformet på en hensiktsmessig måte, hvordan UDI forvalter regelverket (eksempelvis informasjon, veiledning og saksbehandling) og hvor brukervennlig dette oppleves for beboerne i mottak.

UDI har bedt om anbefalinger til hvordan vi kan forvalte og utforme UDIs regelverk for økonomiske ytelser til beboere i mottak. Anbefalingene skal utformes på en måte som bidrar til at UDI når målene i virksomhetsstrategien for 2019-2025 og oppfyller GI 13/2017 - Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (mottaksinstruksen). Prosjektet skal ikke undersøke nivået på ytelsene.

Oppdragsgiver: UDI og IMDi

Oppdragstaker: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), OsloMet

Planlagt ferdigstilt: September 2022

Hvordan opplever personer som flykter fra Ukraina til Norge, prosessen i Norge, fra de ankommer til de blir bosatt/får en tillatelse og eventuelt returnerer til hjemlandet?

Det viktigste med dette oppdraget er å få ukraineres perspektiv på myndighetenes håndtering og tiltak i den første fasen i Norge. NIBR (By- og regionforskningsinstituttet) skal for det første kartlegge ukrainernes erfaringer og bidra med kunnskap som myndighetene kan benytte til å justere politikk og praksis fortløpende for best å ivareta ukrainerne som kommer. For det andre vil oppdraget frembringe kunnskap som kan være avgjørende i myndighetenes informasjonsarbeid ut mot ukrainere, samt informasjon til førstelinjen og frivillige som skal ta imot dem. For det tredje har dette oppdraget en historisk verdi, ved at man kan sikre et kunnskapsgrunnlag for myndighetene om utfordringer og løsninger i en krisesituasjon som vil være relevant for å sikre nødvendig læring og å utarbeide tiltak for eventuelle fremtidige kriser på feltet.