Håndtering av flyktninger med spesielle behov


En del av flyktningene som kommer fra Ukraina har spesielle behov for helsehjelp. Det er helsetjenesten i kommunene som har ansvar for å følge opp slike behov.

Publisert: 12.04.2022

UDI mottar for tiden mange henvendelser om hvordan vi håndterer flyktninger med spesielle behov, og hvordan det sikres at de får et godt nok helsetilbud der de kommer.

UDI jobber etter det som kalles sektoransvarsprinsippet. Det betyr at den sektoren som har ansvar for helse, sikkerhet, skole osv. for innbyggerne i kommunen, har det samme ansvaret overfor mottaksbeboerne i sin kommune. UDI stiller krav til våre driftsoperatører om at de legger til rette for at de som har behov for helsehjelp, får den hjelpen de har behov for av spesialist- eller kommunehelsetjenesten.

Det er en kontaktperson hos UDI som følger opp det enkelte mottaket. UDI har også møter med kommunene og mottakene, slik at kommunens ansvar og UDI sitt ansvar blir diskutert og klarlagt. Alle kommunene som har asylmottak, mottar tilskudd fra UDI for å kompensere for de kommunale tjenestene som beboerne har rett på.

I tillegg stiller UDI krav til alle akuttinnkvarteringer om at de må varsle UDI dersom de oppdager sårbare personer eller grupper. På denne måten kan vi samarbeide rundt igangsettelse av særskilte tiltak.

Skal legge til rette

UDI stiller krav til driftsoperatørene for asylmottak om å legge botilbudet til rette for sårbare grupper. Det betyr også at de må samarbeide med helsemyndigheter for å sikre at alle som har behov for det har tilgang til helsetjenester.

Når UDI får beskjed fra helsetjenestene i en kommune om at en av asylsøkerne /eller familie har behov for oppfølging, så sørger vi for at det nye mottaket får denne informasjonen, og kan følge opp med kommunen.

Mange ankomster

På grunn av veldig mange ankomster er det noen ganger utfordrende å identifisere personer med spesielle behov i ankomstfasen. De med størst behov for oppfølging blir prioritert for rask flytting videre fra ankomstsenteret til andre mottak. UDI har personell med helsefaglig bakgrunn som tar en vurdering av tilretteleggingsbehov for den enkelte beboer i mottak, og eventuelt inngår dialog med helsetjenester for å sikre god oppfølging.

Akuttinnkvartering og bemanning

De aller fleste ukrainerne som kommer til Norge og som har behov for innkvartering, bor nå i det vi kaller «Akuttinnkvarteringer». Dette er asylmottak, men med kortere kontrakter og enkelte andre krav til drift enn «Ordinære mottak». En av forskjellene er at akuttinnkvarteringene er døgnbemannet, i motsetning til ordinære mottak.

Noen ganger er det hensiktsmessig å flytte enkelte til et etablert mottak, med en erfaren driftsoperatør, men der det ikke er døgnbemanning. I andre tilfeller kan det være andre vurderinger som blir gjort. Dersom mottakene mener det er behov for forsterket bemanning, har de anledning til å søke om midler til dette fra UDI.

Det er flere barn med funksjonsnedsettelser ved ordinære mottak der det ikke er døgnbemanning eller bemanning i helgene. Det er også slik at ordinære mottak ikke har døgnbemanning, men har høyere bemanning med sterk kompetanse og erfarne driftsoperatører som sikrer god oppfølging av disse beboerne. Dersom det er behov for å øke bemanning, inkludert om helgene, så gjør vi det gjennom igangsettelse av ekstraordinære tiltak i mottak.

UDI gjør konkrete vurderinger i disse sakene, og driftsoperatørene har dialog med kommunene, slik at de tar det ansvaret de har for å følge opp barn og andre med behov for helse- og eventuelt omsorgstjenester. Asylsøkerbarn har fulle helse- og omsorgsrettigheter.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?