Historisk lave asylankomster utfordrer beredskapen vår


Første halvår kom det 2380 asylsøkere til Norge. Litt over halvparten kom som relokaliserte fra Hellas og Italia. Når også 2015-sakene nå stort sett er ferdig behandlet, betyr det store endringer for UDI.

Published: 07.07.2017

– Vi må tilbake til 90-tallet for å finne lavere ankomster av asylsøkere. Den nedbyggingen vi må gjennomføre som resultat av dette, gjør oss sårbare for nye svingninger, sier UDI-direktør Frode Forfang.

– Den siste tiden har vi bygget ned mottakskapasiteten betydelig i takt med at antall beboere går ned. Det har også skapt utfordringer for driftsoperatører og kommuner, sier Forfang.

Raskere familiegjenforening

På grunn av den pågående krigen i Syria og mange søknader om familiegjenforening derfra, har vi vært opptatt av å fjerne flaskehalser ved ambassadene i nabolandene. Mange har fortsatt familien sin inne i Syria, og det har vært en målsetting å få dem så raskt som mulig til Norge. 

– En utfordring har vært kapasiteten ved ambassadene i Beirut og Ankara. UDI har derfor bidratt med saksbehandlere ved disse ambassadene det siste halvåret, sier Forfang.

– Det har gitt gode resultater. Nå er ventetiden for å levere søknad ved ambassaden i Beirut nede i en uke, mot 9 måneder på det meste. 

1173 asylsøkere som kom i 2015 har fått ja til å få familiemedlemmer til Norge. Inkludert barna er det til sammen 2994 personer som er innvilget familiegjenforening med en som kom som asylsøker. 2087 søknader om familiegjenforening er til behandling. De fleste familiegjenforeningene er med syriske borgere. 

Hva skjedde med dem som kom i 2015?

UDI er nesten helt i havn med asylsøknadene fra 2015. Litt over halvparten av de 31 150 asylsøkerne som kom til Norge i 2015, fikk innvilget beskyttelse, og de fleste av disse er allerede bosatt. 13 prosent av de som kom i 2015 bor fortsatt i mottak.

Blant asylsøkerne som kom over Storskog, var det 31 prosent som fikk beskyttelse i Norge. Resten fikk enten avslag etter realitetsbehandling, ble henvist til trygt tredjeland (Russland), ble henlagt som følge av forsvinning eller trakk søknaden.

Relokaliserte og kvoteflyktninger

I fjor ble det politisk bestemt at Norge skulle ta imot 1500 relokaliserte fra Hellas og Italia, for å avhjelpe situasjonen ved Schengens yttergrense etter at landegrensene nordover ble stengt. Norge har nå innfridd sin del av forpliktelsen og de siste av de relokaliserte kommer til Norge i disse dager.

Norge skal i år ta ut 3120 kvoteflyktninger, hvorav 3000 er blant de 8000 syrerne som skulle tas ut over en periode på tre år (2015–2017). Over to tredjedeler av årets kvote er allerede ferdig behandlet. Resten tas i løpet av høsten.