EMN AHQ om tilgang til helsetjenester for asylsøkere


Kan tilgang til gode helsetjenester være en pull-faktor for asylsøkere?

Last ned

Health_care_provisions_for_asylum_seekers (pdf, 304 kB)

Sammendrag

Det er nederlandske myndigheter som stiller seg dette spørsmålet. Nederland har de senere årene mottatt et høyt antall asylsøkere som kommer fra opprinnelsesland som anses som trygge, eller som kommer fra tredjeland via EUs naboland. Er tilgangen til helsetjenester for asylsøkere en av årsakene til økningen? Nå vil de gjennomgå ordningen og ønsker kunnskap om hvordan helsetjenester for asylsøkere innrettes i andre EU+ land. Spørsmålene er i utgangspunktet ikke knyttet til covid-19, men koblingen må likevel sies å være interessant, i en tid der tilgang til et velfungerende helsevesen har fått en helt ny betydning. I Norge har asylsøkere rett på samme helsetjenester som den øvrige befolkningen mens de venter på vedtak. Etter endelig avslag endrer dette seg og  de har kun rett til helsehjelp som er nødvendig og ikke kan vente. Norsk praksis er på linje med mange andre land, men undersøkelsen viser at EU landene som mottar mange asylsøkere – og som tilbyr helsetjenester av høy kvalitet, som f.eks. Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia - har en differensiert ordning, som enten gir full tilgang til helsetjenester først etter noen måneders oppholdstid, eller avhenger av helsetilbudet på det enkelte mottak.

  • Undersøkelsen viser at Nederland ikke har den mest liberale praksisen blant EUs medlemsland. I Nederland, Tyskland og Frankrike har asylsøkere kun rett til helt nødvendig helsehjelp, den første tiden som asylsøkere.  Etter henholdsvis 2 mnd. (Nederland), 3 mnd. (Frankrike) og 17. mnd. (Tyskland) får de rett til helsehjelp på linje med befolkningen i landet. I Frankrike gjelder denne begrensningen alle tredjelandsborgere som søker opphold, irregulære og regulære, med unntak av barn.

  • Men det er mange land (AT, BG, CY, CZ, FI, EL, ES, IE, IT, PL, PT og NO) som gir tilgang til helsetjenester på linje med befolkningen, helt fra starten av asylprosessen. Dvs. ikke kun nødvendig og øyeblikkelig hjelp, men også spesialisthelsetjenesten. I Sverige avgjøres hvilke helsetjenester en asylsøker har tilgang til regionalt, og i Belgia og Latvia avhenger det av hvilke tjenester som er tilgjengelig på det enkelte mottak. Enkelte av disse landene (BE, CY, EE, FR, IE, IT, FI og NO) kan kreve at asylsøkere selv dekker noe av kostnadene til visse helsetjenester.

  • I noen få land (HR, LT, LV, MT, SI and SK) har asylsøkere kun rett til nødvendig helsehjelp i hele perioden mens de venter på vedtak.

  • Helsetjenester til asylsøkere som venter på vedtak finansieres av staten i alle landene som deltok i undersøkelsen (26 medlemsland).

  • I EE, LU, NL and PL har man formelt utelatt tilgang til visse typer helsetjenester for asylsøkere, som f. eks. kjønnskorrigerende kirurgi og IVF-behandling. I den norske besvarelsen påpekes det at slike helsetjenester er komplekse og krever lang utredning. Det er derfor lite sannsynlig at slik behandling vil påbegynnes i perioden asylsøkeren venter på vedtak.

  • I flertallet av landene har asylsøkere tilgang til psykolog-helsetjenester. Kun Kroatia og Slovakia har organisert disse tjenestene gjennom NGO’er.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?