EMN Study on Pathway to citizenship for third-country nationals in the EU (2020)


EMN har nylig publisert en komparativ studie med tittel: Pathway to citizenship for third-country nationals in the EU.

Last ned

Pathway to citizenship for third-country nationals in the EU. (eksternt nettsted)

Sammendrag

Studien tar for seg de ulike EU landenes rammeverk for erverv av statsborgerskap gjennom det de kaller en ordinær naturaliseringsprosess. Tidsspennet for studien er de siste fem år.
25 av EU+/EUs medlemsland har deltatt i studien. Danmark og Norge deltok ikke. Initiativtaker til studien var Sverige, som er i gang med en utredning av landets statsborgerskapspolitikk (eksternt nettsted), etter sterkt påtrykk om å innføre krav til språk- og samfunnskunnskap - for å fremme sosial inkludering. Sverige har pr. i dag et svært liberalt regelverk for statsborgerskap og har den høyeste naturaliseringsraten i Europa, se rapportens s.12.

Nedenfor finner dere noen hovedpunkter fra studien:

  • 16 av medlemslandene viser til store politiske endringer på statsborgerfeltet de siste fem årene, og endringene går både i liberal og restriktiv retning. Liberaliseringer begrunnes bl.a. med å tilrettelegge for bedre integrering, tilpasning til samfunnsmessige endringer, fremme likestilling (Sverige, Finland), sosial inkludering (Malta), adressere historiske forhold (Østerrike) samt nære familiebånd (Hellas, Tyskland, Portugal og Luxemburg). Innføring av mer restriktive kriterier begrunnes ofte med nasjonal sikkerhet, at landene ønsker å beskytte seg mot terrorisme (Tyskland, Finland, Portugal og UK). Likeledes er det flere land som har innført strengere språkkrav som ledd i å styrke integreringen.

  • De overordnede kriteriene og prosedyrene ved søknad om statsborgerskap er mer eller mindre like i alle medlemslandene, mens de spesifikke vilkårene og kravene varierer betydelig. Nesten alle landene har et minstekrav til sammenhengende botid og brorparten av landene i studien har satt dette minstekravet til 5 år, som f.eks. Sverige, Frankrike, Nederland, UK, Finland…. I den andre enden av skalaen har vi Ungarn og Tyskland, som har krav om 8 års botid. I flere land er botidskravet redusert for flyktninger (Tyskland, Sverige, Italia, Polen, Irland..) mens man f.eks. i Østerrike har økt kravet til flyktninger med fire år, som tilsier et krav om 10 års botid for denne gruppen. Til sammenligning har Norge et generelt botidskrav på 7 år og Danmark 9 år. Men - det er viktig å påpeke at botidskravet ofte er svært sammensatt og at det innenfor det enkelte land gis unntak for ulike grupper, se tabell s 16 og 18.

  • Nesten alle landene i studien oppgir å ha språkkrav. De fleste forholder seg til den europeiske standarden CEFR og nivåene A2 eller B1. I Norge er det lagt fram forslag om å skjerpe språkkravet. I lovproposisjonen foreslås det å heve kravet til muntlige ferdigheter i norsk for å få statsborgerskap til nivå B1. I dag kreves det ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2, som er et elementært nivå. Norske myndigheter viser til at flere land har innført nivå B1 som språkkrav, og det er riktig:
    I følge studien fordeler landene seg slik mht. språkkrav:

    A2: Belgia, Nederland, Spania, Italia, Litauen, Luxemburg (speaking), Portugal
    B1: UK, Finland, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Estland, Hellas (speaking and reading), Frankrike, (oral and written), Kroatia, Latvia, Luxemburg (listening), Polen.

    Kypros, Irland og Sverige er de eneste landene som ikke har språkkrav - men som nevnt ovenfor utredes dette nå i Sverige. 13 land har i tillegg en statsborgerprøve og/eller en integreringsprøve som del av søknaden. Alle landene krever vandelsattest. Det er 15 land som krever at søkerne må avgi en ed/eller gi sin tilslutning til visse (demokratiske) verdier (bl.a. Belgia, Nederland, Frankrike, Irland, UK, Tyskland). 14 land stiller også underholdkrav/krav til en viss levestandard. De som får statsborgerskap skal ikke ha behov for sosiale ytelser.

  • Saksbehandlingstiden eller ventetiden for søkerne varierer mellom 6 mnd. (Østerrike og Belgia) og 4 år (Italia). Søknadsgebyrer kan variere fra null til 1500 Euro (UK), avhengig av medlemsland.
    Mange land har også gebyrer knyttet til administrative kostnader, språk og statsborgerprøve, som i Norge. Se oversikt over gebyrer i tabell s. 24.
    I Norge har vi søknad om statsborgerskap på nett. Kun fem land i studien oppgir denne digitale muligheten (Spania, Estland, Finland, Italia, Sverige, UK). Flere land oppgir imidlertid at de er i gang med digitaliseringsprosesser.

  • Det er de unge som får statsborgerskap – som i hovedsak ble gitt til personer mellom 15 og 49 år. Antallet tildelte statsborgerskap i EU gikk ned i perioden 2014-2018. Ca. 656.000 tredjelandsborgere fikk statsborgerskap i 2018 mot i underkant 800.000 i 2014. Fra 2017 til 2018 var nedgangen på 2.2%. I Luxemburg, Finland og Spania var den største gruppen som ble tildelt statsborgerskap barn under 9 år.
    Generelt var det omtrent like mange menn og kvinner som fikk statsborgerskap, selv om det i enkelte land var en liten overvekt av menn. Det er grunn til å tro at antallet innvilgede statsborgerskap vil kunne gå opp i årene som kommer, etter hvert som det høye antallet flyktninger som ankom i 2015 begynner å fylle vilkårene for statsborgerskap. På den annen side kan innføring av strengere krav virke i motsatt retning.

  • Rettigheter og plikter som følger av statsborgerskapet varierer lite mellom landene. De vanligste rettighetene er å kunne stemme og la seg velge til lokale og nasjonale valg, adgang til visse offentlige stillinger og i enkelte tilfeller også adgang til mer fordelaktig sosiale trygdeordninger. Andre rettigheter er konsulær bistand samt retten til å returnere til medlemslandet. Eksempel på en plikt som følger statsborgerskapet er avtjening av verneplikt.

  • Flertallet av medlemslandene tillater nå dobbelt statsborgerskap. De medlemsland, som i utgangspunktet ikke tillater dobbelt statsborgerskap, vil likevel ikke kreve løsrivelse fra tidligere statsborgerskap i tilfeller der dette er et urimelig krav. Slik har praksis også vært i Norge, inntil dobbelt statsborgerskap ble tillatt fra 1. januar 2020. Flere land, i likhet med Norge, har åpnet opp for tilbakekall av statsborgerskap der det foreligger en trussel mot nasjonal sikkerhet (Finland, Østerrike, Tyskland, Nederland). Det er da en forutsetning at denne personen har dobbelt statsborgerskap og ikke blir statsløs.

  • Statsborgerskap blir av enkelte medlemsland sett på som en kulminasjon av integreringsprosessen (Østerrike, Belgia, Tyskland, Tsjekkia, Nederland, Hellas, Spania, Frankrike), mens andre land legger vekt på at statsborgerskapet skal bidra til integrering (Finland, Irland, Latvia, Portugal). Likevel er det slik - at i de fleste medlemslandene, oppfordres ikke tredjelandsstatsborgere aktivt å søke statsborgerskap, og støtten er begrenset.

  • Med unntak av Irland, har alle medlemsland spesifikke eksklusjonskriterier nedfelt i lov som forhindrer tildeling av statsborgerskap. Disse inkluderer vanligvis trusler mot nasjonal sikkerhet og offentlig orden. 

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?