Information between European countries regarding persons excluded from refugee status (2015)


Forskere ved Vrije Universitet har skrevet denne rapporten om eksklusjon fra flyktningstatus på oppdrag fra UDI.

Last ned

Study on the exchange of information between European countries regarding persons excluded from refugee status in accordance with Article 1F Refugee Convention (pdf, 1,6 MB)

Om studien

Studien er bestilt av UDI, som ønsket anbefalinger til hvordan informasjonsutvekslingen mellom europeiske stater vedrørende personer som har blitt ekskludert fra flyktningstatus i medhold av Flyktningkonvensjonen artikkel 1F, kunne forbedres.

Studien inneholder informasjon om hvordan europeiske land behandler og utveksler informasjon om personer som er ekskludert. Studien gir også informasjon som gjør det mulig å utvikle et system som gir oversikt over personer som er ekskludert og som oppholder seg i andre europeiske land enn det landet som har ekskludert dem. Studien legger videre til rette for et bedre samarbeid mellom europeiske stater i spørsmål om ekskluderte.

Metode

Forskerne har anvendt ulike metoder for å innhente informasjonen: Gjennomgang og analyse av litteratur, regelverk og policy-dokumenter i Norge og utvalgte europeiske land. Det ble også innhentet informasjon gjennom nettverket EMN (European Migration Network). På grunn av studiens sensitive karakter, ble det meste av informasjonen innhentet gjennom intervjuer med relevante organisasjoner og personer i de utvalgte landene.

Hovedfunn

Studien svarer på tre sentrale spørsmål:

1. Hvilken utveksling av informasjon om ekskluderte etter artikkel 1F finner i dag sted mellom landene?

På nasjonalt nivå er informasjonsutvekslingen generelt sett godt organisert, både internt hos utlendingsmyndighetene og med andre aktører, som for eksempel sikkerhetstjenester og spesialiserte etterforsknings- og påtaleorganer. Internasjonalt er informasjonsutvekslingen om 1F-eksklusjon mye mer begrenset. Utlendingsmyndighetene deler nesten aldri informasjon om 1F-ekskluderte individer med utenlandske aktører som er ansvarlige for opprettholdelse av lov og orden. Eksisterende informasjonssystemer, som Eurodac og SIS II, blir ikke brukt og er heller ikke egnet til å omfatte informasjon om 1F-eksklusjon.

2. Er det ønskelig med en internasjonal utveksling av informasjon om personer som er ekskludert etter artikkel 1F?

Flertallet av respondentene i rapporten er tilhengere av økt informasjonsutveksling. Økt informasjonsutveksling kan gjøre utlendingsmyndighetene bedre i stand til å ta gode, informerte avgjørelser, bidra til å identifisere personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og gjøre det enklere å straffeforfølge personer som har begått internasjonale forbrytelser.

3. Er det praktisk mulig med internasjonal utveksling av informasjon om personer som er ekskludert etter artikkel 1F?

Studien identifiserer fire forhold som må tas i betraktning:

a. Det finnes i dag ingen konsekvent europeisk tilnærming til artikkel 1F.
b. Informasjon som stammer fra asylprosedyrer må behandles konfidensielt.
c. Man må holde regning med de grenser som settes av prinsippet om formålsbestemthet.
d. Hva slags informasjon skal deles, når skal informasjonen deles, med hvor mange og med hvilke aktører?

Konklusjoner og anbefalinger

Studiens identifiserer tre måter å forbedre informasjonsutveksling om eksklusjon:

  • Bruk eller tilpasning av eksisterende felles europeiske informasjonssystemer, som Eurodac og SIS II.
  • Stater inngår bilaterale eller multilaterale avtaler om informasjonsutveksling om 1F-ekskluderte.
  • Distribuere lister med informasjon om 1F-ekskluderte individer.

Det er fordeler og ulemper med hensyn til personvern, effektivitet og praktisk bruk ved alle løsningene og studien gir en detaljert og grundig redegjørelse for disse.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?