Andelen asylsøkere som trenger beskyttelse går opp, men det er ikke slik at dobbelt så mange av de som kommer får opphold.
Så langt i år er det kommet 8 100 asylsøkere til Norge. Det er 50 prosent flere enn på samme tid i år.
En femtedel av disse får aldri saken sin behandlet i Norge. Grunnen er Dublin-avtalen som sier at en asylsøker som tidligere har vært registrert i et annet europeisk land, skal få saken sin prøvd der. En stadig større andel av asylsøkerne til Norge er såkalte dublinere. Samtidig ser vi at flere av de som kommer og skal få saken behandlet her, har krav på beskyttelse. Mens 41 prosent av de som fikk asylsaken sin behandlet i Norge i fjor fikk opphold, er andelen så langt i år 53 prosent.
Utypisk 2008
Forklaringen er først og fremst at 2008 var et utypisk år med unormalt høy avslagsprosent. Grunnen til det er en praksisendring for personer fra Serbia/Kosovo og tsjetsjenere som førte til at disse fikk avslag der de før hadde fått opphold.
Ser vi på 2007 ser vi at vi nå er mer tilbake på normalen. Da fikk 58 prosent opphold.
– Hvor mange som får opphold, avhenger først og fremst av hvem som kommer. Så langt i år har halvparten av asylsøkerne til Norge kommet fra Afghanistan, Eritrea og Somalia – land som er herjet av krig og konflikter. Når andelen som får opphold går opp, er det fordi det har kommet færre som ikke har krav på beskyttelse, sier UDI-direktør Ida Børresen.
Behandler flere saker
Da Utlendingsdirektoratet (UDI) presenterte sine halvårstall i begynnelsen av juli, slo flere aviser det opp som om dobbelt så mange av de asylsøkerne som kommer nå får opphold. Det er altså feil. En økning i andelen som får opphold fra 41 prosent til 53 prosent, er langt fra en dobling.
Årsaken til denne feilkoplingen er at UDI så langt i år har behandlet 67 prosent flere asylsaker enn på samme tid i fjor. Og med flere behandlede saker vil antallet som får både avslag og opphold øke: Mens 2 584 fikk opphold i første halvår 2009 mot 1 215 i første halvår i fjor, gikk antall avslag opp fra 1 763 til 2 378.
– Vi må ha et system som raskt og riktig skiller mellom de som har rett og de som ikke har rett til beskyttelse. Blant annet har vi i dag ulike hurtigprosedyrer for søkere fra land der de aller fleste får avslag, der det åpenbart ikke er behov for beskyttelse kan vi fatte et vedtak i løpet av 48 timer, sier Børresen.
