-Jo mer vi vet om sårbare grupper, jo bedre jobb kan vi og samarbeidspartnerne våre gjøre. Det er viktig å fange opp hele historien til en asylsøkere, slik at det som er relevant for hans eller hennes søknad kommer fram. Da blir det også lettere å sørge for at sårbare asylsøkere blir tatt godt vare på i søkerprosessen, sier kommunikasjonsdirektør Bente E. Engesland i Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI har finansiert rapporten ”Sårbare asylsøkere i Norge og EU - Identifisering, organisering og håndtering”, som er en del av en europeisk studie som kartlegger og sammenligner forholdene i Norge og seks EU-land. Forskerne bak rapporten, Jan-Paul Brekke, Vigdis Vevstad og Nora Sveaas, tar blant annet til orde for at sårbarhetsbegrepet bør defineres nærmere, at mottaksforhold for asylsøkere og sårbare grupper med spesielle behov lovreguleres og at det etableres bedre rutiner for informasjonsutveksling mellom de som behandler asylsøknadene, ansatte på asylmottak og helsemyndighetene.

- For mange kan det være vanskelig å fortelle sin historie, nettopp fordi de kan ha opplevd grove overgrep og har vonde minner. Vi må møte asylsøkerne med respekt, innsikt og åpenhet. Satsingen på opplæring av alle som gjennomfører asylintervjuer og de som jobber på asylmottakene, er viktig. Vi i UDI vil nå studere rapporten nøye for å se på flere konkrete tiltak, sier Engesland.

For UDI er det også verdifullt å trekke veksler på erfaringene andre europeiske land har på dette området, som både er komplisert og følsomt.

Rapporten er en av flere studier som UDI finansierer i egenskap av å være fagorgan innen utlendingsforvaltningen.