Forskningsrapport om asylsøkeres rett til å ta arbeid
Etter innstramming av regelverket i 2009 har asylsøkere i de fleste tilfeller måttet legge frem identifikasjonsdokumenter for å få en midlertidig arbeidstillatelse. Det har ført til at klart færre asylsøkere får rett til å ta arbeid.
Sist oppdatert
08.12.2011
Publisert
08.12.2011
Samtidig mener forskerne det er lite som tyder på at innstrammingen har ført til at flere fremskaffer ID-dokumenter slik at de kan få seg en arbeidstillatelse. Det kommer frem i forskningsrapporten ”Asylsøkeres rett til å ta arbeid” laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Fortsatt få som legger frem ID
- Forskerne mener at asylsøkeres dokumentering av identitet påvirkes av andre faktorer enn mulighet til en arbeidstillatelse. Blant annet spiller muligheter til å anskaffe dokumenter inn og deres oppfatning av hvordan fremlegging av dokumentasjon påvirker asylsøkerens sjanser til å få opphold i Norge. Dette er forhold som forskerne mener veier langt tyngre enn en kortsiktig begrensing i rett til arbeid i asylsøkerfasen, sier avdelingsdirektør Frode Mortensen i UDI.
Lite arbeidsmarked for asylsøkere
Rapporten viser også at det er svært få asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse som faktisk får seg en jobb. Forskerne peker på at dette også var tilfelle før innstrammingen. De tror det blant annet er et resultat av at arbeidsmarkedet for personer i asylsøkerfasen er lite.
Bedre informasjonsutveksling
Eventuelle endringer i asylsøkeres rett til arbeid er opp til Justisdepartementet å vurdere. UDI vil på sin side gå gjennom rapporten med tanke på å se på om det er behov for å endre rutiner og sette inn tiltak innenfor vårt ansvarsområde.
- Forskerne peker blant annet på at UDI ikke har god nok oversikt over om asylsøkere i asylmottak jobber eller ikke. Dette er noe vi arbeider med i gjennom Effekt-programmet. Målet er å sikre bedre flyt av informasjon mellom registre hos UDI og for eksempel Skattedirektoratet, sier Frode Mortensen.
Les hele rapporten