Karl Eldar Evang reagerer i Dagbladet på at jeg på Twitter svarte at det ikke finnes ureturnerbare asylsøkere. Jeg har forståelse for at de som oppholder seg ulovlig i Norge opplever situasjonen sin som problematisk, med en usikker fremtid og få rettigheter. Evang og andre ønsker en politisk debatt rundt deres situasjon. 

Hva kan vi gjøre?

UDI sin rolle er å følge det lovverket som Stortinget og regjeringen har fastsatt. De som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, har alle fått saken sin grundig behandlet både i UDI og i Utlendingsnenmda, og begge instanser har konkludert med at de ikke trenger beskyttelse. Vi sikrer de med endelig avslag et botilbud og økonomisk støtte til mat. Det vi kan gjøre for å hjelpe, er å legge til rette for frivillig, assistert retur.

Begrep som gir feil inntrykk

De omtales ofte som “papirløse” og “ureturnerbare”, men dette er ikke dekkende begreper. Det får det til å høres ut som at de ikke har noe valg. Det stemmer ikke. De kan reise hjem, men av ulike grunner ønsker de ikke det. Og grunnen til at de ikke har norske identitetspapirer er jo at de ikke skal ha det – de har ikke en tillatelse til å være i Norge. Dessverre er det slik at mange ikke vil gjøre det de kan for å skaffe seg papirer fra sitt hjemland. Det kan gjøre både frivillig og tvungen retur vanskelig. Norske myndigheter kan ikke tvinge noen til å samarbeide om å ta kontakt med hjemlandets myndigheter for å skaffe disse papirene.

Retur er mulig

Ved frivillig, assistert retur får man gratis hjemreise og økonomisk støtte til å etablere seg på nytt. Alle land har plikt til å ta imot sine egne borgere. Så langt i år har over 1 200 personer reist hjem med våre returprogram. De har blant annet reist til Irak, Russland, Sri Lanka, Iran, Afghanistan, de palestinske områdene og Eritrea. Det viser at det går an, selv om det for enkelte føles umulig.