UDI fattet 75 248 vedtak i oppholdssaker og 16 513 i asylsaker i 2010. I tillegg ble det gjennomført 8 184 asylintervju.

Opphold

Færre arbeidssøknader

Totalt var det 13 456 personer som fikk en oppholdstillatelse for å arbeide. Det var en nedgang fra 56 051 året før. Grunnen til det er at EØS-borgere ikke lenger trenger å søke om en tillatelse for å komme til Norge. De trenger kun å registrere seg hos politiet. Det betyr at UDI fikk langt færre søknader om arbeidstillatelse, men ikke at det var en stor nedgang i antallet som faktisk var her for å arbeide.

Utdanningstillatelser

EØS-borgere kan nå studere i Norge utan å søke om opphaldstillatelse, og 4 290 EØS-borgere har registrerte seg som studenter i 2010.

Fra land utenfor EU-området fikk 3 940 studenter utdanningstillatelse, og Kina, Russland og USA var som i fjor de største opphavslandene. De aller fleste som fikk utdanningstillatelse, kom for å studere ved en høyskole eller et universitet. I tillegg fikk 3 840 studenter fornyet tillatelsen sin.

Au pair-tillatelse blir også regnet som en type utdanningstillatelse. Formålet med ordningen er kulturutveksling ved at au pairen bor sammen med en norsk familie og deltar i norskopplæring. 1 510 personar fikk en slik tillatelse i 2010. Nærmere 80 prosent av disse kom fra Filippinene.

Alt i alt hadde 9 290 personer utdanningstillatelse i Norge i 2010.

Familieinnvandringstillatelse

Hvis du har et familiemedlem som bor i Norge, eller du ønsker å stifte familie med en person som bor her, kan du søke om familieinnvandringstillatelse for å komme hit og bo sammen med ham eller henne. 9 988 personer fikk en familieinnvandringstillatelse i fjor. Blant de som fikk en tillatelse, kom det flest fra Thailand, Filippinene og Somalia.

3 904 personer fikk avslag. Flest avslag ble gitt til borgere fra Somalia, Afghanistan og Eritrea.

Permanent opphold

13 779 personer fikk permanent oppholdstillatelse i Norge i 2010. Av disse utgjorde irakiske, somaliske og russiske borgere de største gruppene.

Flere nordmenn

11 192 personer fikk norsk statsborgerskap. Personer fra Somalia, Irak og Afghanistan utgjorde de største gruppene. Av de som ble norske statsborgere, kom 47 prosent opprinnelig til Norge etter å ha fått en familieinnvandringstillatelse, mens 39 prosent kom som asylsøkere.

30 prosent flere utvisningsvedtak

3 426 personer fikk et utvisningsvedtak. Det er en økning på 30 prosent fra året før og mer enn en dobling fra 2008. 2 198 av disse ble utvist for brudd på utlendingsloven, 731 for brudd på straffeloven og 497 for brudd på EØS-regelverket. Det var borgere fra Irak, Afghanistan og Somalia som utgjorde de største gruppene av utviste.

Beskyttelse (asyl)

Mange asylvedtak

Totalt ble det fattet 16 455 asylvedtak i 2010. 7 673 saker endte med avslag, mens 5 331 fikk en tillatelse til å være i Norge. I tillegg ble 3 451 saker ikke behandlet i Norge – i de fleste tilfeller fordi et annet land i Dublin-samarbeidet skulle behandle asylsaken.

Færre asylsøkere

10 064 personer søkte asyl i 2010. Totalt kom det 7 162 færre asylsøkere enn året før. Av de som kom, var det flest fra Eritrea, Somalia og Afghanistan.

Også færre unge asylsøkere

892 personer oppga at de var enslige mindreårige asylsøkere. Det var en nedgang på 66 prosent. Den helt klart største gruppen av unge asylsøkere kom fra Afghanistan.

Overføringsflyktninger

1097 personer kom som overføringsflyktninger. Det vil si at de ble hentet ut fra flyktningeleire i samarbeid med UNHCR. De største gruppene var fra Eritrea, Somalia og Statsløse.

Asylmottak

I løpet av året ble 48 asylmottak og totalt 4 205 mottaksplasser lagt ned eller vedtatt lagt ned. Grunnen var at det kom færre asylsøkere.

Flest i Nordland, færreste i Finnmark

Ved utgangen av året var det 19 750 mottaksplasser og 16 600 beboere. Nordland hadde flest mottaksplasser (2 260) og Finnmark hadde færrest (460).

Befolkningsvekst

Ved utgangen av 2010 var folketallet i Norge 4 920 305, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Folketallet økte med 62 100 personer, og veksten var like stor som i 2008, og høyere enn i 2009.

Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent i løpet av året. Netto innvandring bidro med 68 prosent av denne økningen, og fødselsoverskuddet med resten.

Ifølge SSB hadde i overkant av 11 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn. Med innvandrerbakgrunn menes at enten personen selv eller foreldrene har innvandret til Norge. De fleste hadde opprinnelse fra Polen, Sverige og Tyskland.

Her er hele årsrapporten for 2010