VIS er en database som vil inneholde personopplysninger om alle som har søkt om Schengenvisum samt detaljer knyttet til selve saken.

 

I tillegg til vanlige personopplysninger må visumsøkerne avgi ti fingeravtrykk og ett digitalt bilde. Dette kalles biometri. Fingeravtrykkene og bildet skal lagres i VIS-databasen i fem år.

 

Opplysningene blir innhentet i forbindelse med søknaden, og de er søkbare for alle som har ansvar for visumbehandling, grensekontroll eller identitetsundersøkelse av asylsøkere.

 

Opplysningene kan lagres i basen i inntil fem år etter søknad om visum.

De skal brukes til å identifisere søkerne i innlands- og grensekontroll. I tillegg vil de kunne brukes til identitetsfastsettelse i asylsaker.

 

Nord-Afrika først

Bruken av biometri gir også store muligheter utover kontrollhensyn. Det er flere land som eksperimenterer med automatiske/selvbetjente grensekontrollstasjoner.
 
Alle norske utenriksstasjoner med visummyndighet og alle politidistriktene i Norge har fått utstyr for opptak av biometri.
 
Etter planen skal VIS starte opp 11. oktober 2011. VIS vil likevel ikke bli innført i alle land samtidig.  Løsningen skal tas i bruk puljevis. Første pulje er Nord-Afrika og grensestasjonene til Schengen. De norske utenriksstasjonene som vil blir berørt i denne puljen er Kairo, Rabat og Alger. I løpet av to til tre år skal hele verden være dekket, slik at alle som søker om Schengen-visum blir registrert, uansett hvilket land de søker fra. 

Hvem har tilgang?

Tilgang til VIS-databasen er i utgangspunktet begrenset til autorisert personell hos utlendingsmyndighetene som utsteder visum.

 

I tillegg kan autorisert personell med arbeidsoppgaver innen grensekontroll, identitetskontroll og asylsaker få tilgang som er nødvendig for å utøve visse oppgaver.

 

Kun visummyndighetene kan lagre, rette og slette informasjon som ligger i VIS-databasen.