I følge tall fra Global Commission on International Migration (GCIM) regner man med at det er rundt 200 millioner mennesker som har oppholdt seg mer enn et år utenfor hjemlandet sitt. En fellesbetegnelse på disse er migranter.
Migrasjon, innvandring og utvandring, dekker både frivillig og tvungen bevegelse, legale og illegale forflytninger. Studenter, bygningsarbeidere, asylsøkere, direktører i internasjonale selskaper og illegale arbeidsinnvandrere er alle med i det internasjonale migrasjonsbildet.
Økt globalisering med tilhørende økt reisevirksomhet, internasjonalisering av utdanningssystemet og økt internasjonal handel gir stadig flere mennesker mulighet og behov for opphold av ulik varighet utenfor hjemlandet. Andre viktige årsaker til migrasjon er konflikter og fattigdom, som sender millioner av mennesker på flukt eller på leting etter et bedre liv.
All erfaring viser at folk flytter på seg, uansett om stater forsøker å stenge grensene eller ikke. I denne virkeligheten er det et mål å forsøke å styre og håndtere migrasjonen på best mulig måte for å dra nytte av fordelene og minimere ulempene ved migrasjon.
I oktober 2005 offentliggjorde Den globale kommisjonen for internasjonal migrasjon (GCIM) sin sluttrapport
Migration in an interconnected world: New directions for action, skrevet på oppdrag av FN. Rapporten konkluderer med at det internasjonale samfunnet ikke har greid verken å realisere potensialet eller gripe fatt i utfordringene som ligger i internasjonal migrasjon. Kommisjonen etterlyser større sammenheng i migrasjonspolitikken på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Rapporten leder opp til en høynivådialog om internasjonal migrasjon og utvikling i FNs generalforsamling høsten 2006.
Det er en klar sammenheng mellom migrasjon og utvikling. Dette tydeliggjøres når man ser på migrantenes bidrag til økonomisk vekst i hjemlandet. Det anslås at migrantenes registrerte økonomiske overføringer til opprinnelseslandet er på opp mot 150 milliarder dollar i året. Det antas i tillegg at uoffisielle overføringer kan være i størrelsesordenen 300 milliarder dollar årlig. De registrerte overføringene utgjør alene nesten tre ganger så mye som den offisielle utviklingshjelpen. I tillegg kommer sirkulasjonen av kunnskap og kompetanse som følger av migrasjon.
De siste fem årene er det skjedd betydelige endringer i EUs migrasjonspolitikk og migrasjonshåndtering, og enda større endringer er varslet i årene som kommer. Med Haag-programmet, som ble vedtatt i november 2004, har landene i EU satt et markant tidsskille. Fra nå av vil de ikke lenger bare samarbeide om asyl- og innvandringspolitikk, men om hele migrasjonsfeltet. Programmet skisserer en fremtidsvisjon om en felles asylpolitikk, felles tilnærming til arbeidsinnvandring, felles returpolitikk og styrket grensekontroll og partnerskap med avsenderland innen 2010.
Endringene som skjer i EU, er relevante for Norge fordi vi i stor grad påvirkes av utviklingen i EU gjennom Schengen-samarbeidet.
Et sentralt tema når det gjelder migrasjon til Europa, er behovet for arbeidskraft. Prognoser viser at EUs arbeidsstyrke vil reduseres med 20 millioner innen 2030, samtidig som antall eldre vil øke kraftig. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for den økonomiske utviklingen i vår del av verden. Derfor blir det diskutert om man skal opprette et mer offensivt system for arbeidsinnvandring innen EU.
