Publisert: 05.01.2024

Foreløpige tall viser at 72 381 ukrainske flyktninger har søkt beskyttelse i Norge etter krigsutbruddet i 2022.

I 2022 kom det 35 920 flyktninger, mens 36 461 kom i 2023. De aller fleste har fått kollektiv beskyttelse, men det er også noen flyktninger som blir vurdert som individuelle asylsøkere.

Må ha vært bosatt i Ukraina for å få kollektiv beskyttelse

Kort tid etter at Russland startet sin storoffensiv, bestemte den norske regjeringen at ukrainske flyktninger skulle få kollektiv beskyttelse. Av flyktningene som har kommet til Norge er det 70 440 som har søkt om dette. 66 917 har fått søknaden innvilget.

Runar Pedersen, fagleder i Beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI), forklarer at det er noen konkrete krav for å kvalifisere for kollektiv beskyttelse. Blant annet må man ha vært bosatt i Ukraina da krigen brøt ut 24. februar 2022.

— Det er en liten andel av flyktningene fra Ukraina som ikke faller inn under regelverket om kollektiv beskyttelse, og de blir derfor vurdert individuelt. Vi jobber med å fastsette en praksis for disse, og sakene er lagt på vent til det er på plass, sier Pedersen.

Per 5. januar 2024 er det 861 flyktninger fra Ukraina som har en individuell asylsøknad inne hos UDI. Pedersen forteller at de fleste av disse er personer som har bodd og jobbet i andre europeiske land, for eksempel i Polen, da krigen brøt ut.

Kollektiv beskyttelse med andre statsborgerskap

De aller fleste som får innvilget kollektiv beskyttelse er ukrainske statsborgere, men det er også mulig å kvalifisere selv om man har et annet statsborgerskap. Per 5. januar 2024 gjelder dette 204 personer.

Pedersen forklarer at dette stort sett er flyktninger fra andre land som hadde asyl i Ukraina før krigen brøt ut.

— Personer som har hatt internasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022 vil kunne kvalifisere for kollektiv beskyttelse. Det samme gjelder familiemedlemmer til ukrainske borgere som kvalifiserer for kollektiv beskyttelse, avslutter faglederen.