Beskyttelse (asyl)

Vi har gjort nye anslag for hvor mange søknader om beskyttelse UDI vil ta imot i 2024 og 2025. Totalt planlegger vi nå for 35 000 søknader i 2024 og 35 000 i 2025.

Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Fordrevne fra Ukraina i 2024

• Lavt scenario: 8 000 – 15 000
• Mellomscenario: 20 000 – 40 000
• Høyt scenario: 80 000 – 120 000
• Planleggingstall: 30 000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

Fordrevne fra Ukraina i 2025

• Lavt scenario: 8 000 – 15 000
• Mellomscenario: 20 000 – 40 000
• Høyt scenario: 80 000 – 120 000
• Planleggingstall: 30 000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

For nærmere beskrivelse av scenarioene, se rapporten Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

For 2025 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 600 i 2024 og 600 i 2025.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil variere over tid og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:

• Antall asylsøkere til Europa i 2023 har vært høyere sammenlignet med 2022
• I land som Norge mottar mange søkere fra som Syria og Afghanistan er den økonomiske og humanitære situasjonen vanskelig og det er få tegn på forbedring
• Situasjonen for flyktninger i transittland som Libanon og Tyrkia er usikker
• Krigen på Gaza kan medfører økt konfliktnivå i regionen og med det økt migrasjon til Europa
• Det er fortsatt begrenset mulighet for å ta seg til Europa og Norge, inkludert over grensen fra Russland og Belarus.

I nedre mulighetsrom (2000 – 3000) er det økte grensekontroller intern i Schengen. Det er i tillegg færre som tar seg ulovlig inn i Europa. Det lave scenarioet kan også inntreffe hvis Norge blir ansett som et mindre attraktivt land å søke beskyttelse i.

For planleggingstallet (5000) vil det fortsatt være høyt press på Schengens yttergrenser, men samtidig forholdsvis god kontroll på grensene. Det vil kunne oppstå nye smuglerruter, men vi antar at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

I øvre mulighetsrom (7000-10 000) vil det være økt konfliktnivå, forverret sikkerhetssituasjon og mangel på fremtidstro i et eller flere områder. Presset på yttergrensen til Europa vil øke. En mulig hendelse her kan være økt flyktningstrøm fra Gaza og eventuelt Vestbredden og Libanon. Vi vil her også se en økning i antall migranter som reiser inn i Europa. Eventuelt at vi får økt tilstrømming over grensen fra Russland. Det vil også være få begrensninger for mulige asylsøkere å reise gjennom Europa. Økt press på mottakssystemet i andre europeiske land kan føre til at flere reiser til Norge. Norge sett på som et foretrukket land av flere i dette scenariet.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12–24 måneder fram i tid.

Andre saker (søknader og sanksjonssaker, inkludert klager)

UDI forventer å motta 100 000 saker og klager i 2024 utenom søknader om beskyttelse. Dette er en nedgang på rundt 3 500 fra prognosen som ble laget i januar 2024. Den største sakstypen er statsborgerskapssaker. Vi forventer 27 000 nye statsborgerskapssøknader til UDI. Den nest største gruppen er søknader som familieinnvandring med 21 000 søknader.

Au pair ordningen er avskaffet. Vi reduserer derfor prognosen kraftig for disse sakene i 2024 sammenlignet med forrige prognose.

Tyskland har nå åpnet for dobbelt statsborgerskap. Dette vil trolig gi flere søknader om norsk statsborgerskap fra tyske borgere.  Vi setter likevel ned prognosen på statsborgerskap på grunn av nedgang for andre grupper.  

Vi forventer en økning i søknader fra familiegjenforente med flyktning, mens prognosen for andre typer familiegjenforening er uendret fra i januar.

Vi antar det vil komme litt færre arbeidssøknader enn det vi trodde ved forrige gjennomgang.

De fleste søknader om visum behandles ved utenriksstasjon. Antall visumsaker som blir sendt til UDI antar vi vil være litt færre enn det vi antok sist.

Ny vurdering av prognosen vil komme i juni 2024.