A - B - D - E - F - H - I - J - K - M - N - O - P - R - S - T - U - V

A

Aldersundersøkelse – røntgenundersøkelse av tenner for å fastsette alderen på personer som oppgir å være yngre enn 18 år, når det er tvil om det er riktig.

Arbeidstillatelse – en tillatelse som blir gitt til ikke-nordiske borgere når formålet med oppholdet er å arbeide i Norge. Arbeidstillatelse kan gis til personer over 15 år som etter utlendingsloven fyller vilkårene for å få arbeide i Norge

Asyl – fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utlendinger som innvilges asyl i Norge, får status som flyktning.

Asylmottak – frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å organisere et mottaksapparat som kan håndtere et varierende antall asylsøkere og asylsøkere med ulike behov som følge av alder og helsetilstand.

Asylsøker – person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Au pair – en person mellom 18 og 30 år som får opphold i inntil to år for å bo hos en norsk familie mot tjenesteytelser. Målsettingen er kulturutveksling, og au pairen skal få økte språk- og fagkunnskaper gjennom bedre kjennskap til Norge.

Avslag – vedtak som betyr at vilkårene for den tillatelsen en person har søkt om, ikke er oppfylt. Avslag som er fattet av norske utenriksstasjoner eller politiet, kan påklages til UDI. Avslag som er fattet av UDI som første instans, kan påklages til Utlendingsnemnda (UNE). I asylsaker inkluderer avslag saker som er avslått etter en realitetsbehandling, saker som er avslått på bakgrunn av den nordiske passoverenskomsten eller fordi søkeren først har vært i et annet trygt asylland. Videre omfatter det saker hvor søkeren har søkt fra utlandet og av den grunn fått avslag.

B

Bortvisning – vedtak som nekter en utlending innreise til eller opphold i Norge. Vedtaket er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering fra riket.

Bosetting -  prosessen med å finne egnet bostedskommune til tidligere asylsøkere eller overføringsflyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for denne oppgaven, i samarbeid med landets kommuner. Introduksjonsloven gir dem som bli bosatt rett og plikt til å gjennomføre det introduksjonsprogrammet som kommunen tilbyr. Personer som ikke trenger offentlig hjelp til å etablere seg kan etablere seg i en kommune på egenhånd.  

Bosettingstillatelse – tillatelse som kan gis til personer som har vært tre år i Norge med gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelsen gir rett til varig opphold og generell adgang til å ta arbeid i Norge. En bosettingstillatelse faller som hovedregel bort ved opphold i utlandet i mer enn to år.

D

Differensiert asylsaksbehandling – UDI deler søknadene om asyl etter situasjonen i søkers opprinnelsesland. Sakene som realitetsbehandles, deles i tre ulike kategorier: 48-timerssaker, 3-ukerssaker og normale saker. I tillegg er det egne prosedyrer for EMA- og Dublin-saker.

Domisil- og territorialprinsippet - Enkelte land legger til grunn domisilprinsippet for erverv av statsborgerskap. Domisilprinsippet innebærer at statsborgerskapet beror på hvilket land personen bor i. For erverv av statsborgerskap ved søknad krever de fleste land bopel eller opphold av en viss varighet. Se også nedstammingsprinsippet og territorialprinsippet.

Driftsoperatør - en kommune, frivillig organisasjon eller et privat selskap som driver et asylmottak etter avtale med UDI.

Dublin-saker – omfatter personer som skal få vedtak i henhold til Dublin II-forordningen. Etter Dublin II-forordningen skal realitetsbehandlingen av en søknad foretas av ansvarslandet. Ansvar pålegges i hovedsak det landet hvor utlendingen først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse eller et Schengen-visum. Forordningen har til formål å sikre at alle personer som leverer en søknad, får behandlet denne, og at asylsøknaden kun behandles i ett av medlemslandene.

Dublin-samarbeidet - Omfatter personer som har fått vedtak i henhold til Dublin II-forordningen. Etter Dublin II-forordningen skal realitetsbehandlingen av en søknad foretas av ansvarslandet. Ansvar pålegges i hovedsak det land hvor utlendingen først søkte asyl, eller fikk utstedt en oppholdstillatelse eller et Schengen-visum. Forordningen har til formål å sikre at alle personer som leverer en søknad får behandlet denne, og at asylsøknaden kun behandles i ett av medlemslandene.

DUF - Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker – et registreringssystem og saksbehandlerverktøy for hele utlendingsforvaltningen. Systemet oppdaterer og bruker data i utlendingsdatabasen, og brukes hovedsakelig av politiet, UDI og UNE. Visumsøknader behandles i NORVIS.

E

Enslig mindreårig asylsøker – asylsøker eller flyktning under 18 år som ikke har foresatte i Norge.

Etterkommere - Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (denne gruppen blir også kalt annengenerasjons innvandrere).

Eurodac – et sentralt elektronisk fingeravtrykksregister over utlendinger (hovedsakelig asylsøkere) som er registrert i et land som deltar i Dublin-samarbeidet. Registeret gir bare mulighet til å sammenligne fingeravtrykk i henhold til Dublin II-forordningen. Formålet med registeret er å finne ut om en asylsøker tidligere har søkt asyl i et annet land som er tilknyttet Eurodac.

EØS-borger - statsborger av et land omfattet av EØS-avtalen. 

F

Familieinnvandring – Dette er når oppholds- eller arbeidstillatelse  innvilges til nære familiemedlemmer av norsk borger eller utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring gjelder i hovedsak ektefeller og barn under 18 år.

Familieinnvandringstillatelse – tillatelse som innvilges til personer som er eller skal bli nært familiemedlem av en norsk borger eller en utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge.

Flyktning – vanlig samlebegrep for alle som har flyktet fra hjemlandet, uavhengig av fluktårsak. I juridisk forstand en person som har fått innvilget politisk asyl.

Flyktningkonvensjon - FNs konvensjon om flyktningers stilling av 28. juli 1951. For å få innvilget asyl i Norge, må utlendingen fylle vilkårene i flyktningdefinisjonen i konvensjonens artikkel 1A.

FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) - Høykommissærens oppgave er blant annet å overvåke landenes anvendelse av flyktningkonvensjonen og å samarbeide med landene i flyktningspørsmål. Høykommissæren har gitt og gir ut en rekke anbefalinger om hvordan sentrale bestemmelser i konvensjonen bør forstås, for eksempel Håndbok om Prosedyrer og Kriterier for å fastsette Flyktningers Rettsstilling (Håndboken), retningslinjer (Guidelines) som utfyller anbefalingene i Håndboken og anbefalinger med hensyn til flyktningsituasjonen i bestemte land eller områder (Position papers). Landene er ikke forpliktet til å følge Høykommissærens anbefalinger, men norske myndigheter tillegger dem vanligvis stor vekt.

Førsteinstans – den instansen som fatter første vedtak i en sak. I asylsaker er det alltid UDI som er førsteinstans. I en del andre oppholdssaker kan politiet i Norge eller norske utenriksstasjoner fatte første vedtak.

H

Henlagt sak – omfatter saker hvor det er fattet et henleggelsesvedtak. Dette kan ha blitt gjort fordi søkeren har forsvunnet, har trukket søknaden, eller fordi søknaden av andre grunner ikke kan få et annet utfall.

Herboende – referanseperson det søkes familiegjenforening med.

I

Innvandrer – en person som er bosatt i Norge, men er født i utlandet og har foreldre som begge er født i utlandet.

Innvandrerbefolkning – personer som selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, samt personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Integrering – prosessen som innebærer at innvandrere og flyktninger blir funksjonsdyktige medlemmer av samfunnet, men uten å måtte oppgi sin kulturelle eller etniske egenart.

Integreringstilskudd – statlig tilskudd som skal dekke utgiftene til kommunale integreringstiltak.  Utbetales over fem år for de personene kommunen bosetter.   Tilskuddsordningen blir forvaltet av IMDi.  For mer informasjon se www.imdi.no

Internasjonale menneskerettigheter – internasjonale, juridiske normer om statenes forpliktelser overfor individer. De forpliktende normene er i hovedsak nedfelt i en rekke internasjonale avtaler (konvensjoner), som forplikter de statene som har tiltrådt avtalene. Norge har tiltrådt en rekke menneskerettighetskonvensjoner, som for eksempel Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om Sivile og Politiske Rettigheter, FNs Konvensjon om Økonomiske og Sosiale Rettigheter, FNs Konvensjon mot Tortur og FNs Konvensjon om Barnets Rettigheter. Flere sentrale menneskerettskonvensjoner er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven.

International Organization for Migration (IOM) – er en organisasjon som UDI samarbeider med for å tilrettelegge hjemreise for personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden (frivillig retur), og reise til Norge for overføringsflyktninger.

J

Jobbsøkervisum - Visum for å søke om arbeid i Norge, eller (hvis man allerede har arbeidstilbud) arbeidstillatelse fra Norge.

K

Klageinstans – instansen som behandler klager på vedtak fattet av førsteinstansen. Når politiet i Norge eller norske utenriksstasjoner avslår en søknad, er UDI klageinstans. Når UDI avslår som førsteinstans, kan vedtaket påklages til Utlendingsnemnda (UNE).

Kollektiv beskyttelse – midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse som kan innvilges til personer i en massefluktsituasjon, etter en gruppevurdering. Eventuelle asylsøknader fra personer i gruppen kan stilles i bero i inntil tre år. Slik tillatelse danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første fire årene.

Kulturorienteringsprogram (Culture orientation program)- De fleste overføringsflyktninger som kommer til Norge tilbys et kulturorienteringsprogram hvor de får informasjon om norsk kultur og samfunnsforhold. Programmet har en varighet på 4 dager, 5 timer pr. dag. Det gjennomføres av IOM (International Organization for Migration) på oppdrag fra UDI. Lærerne i programmet er to-kulturelle, dvs de skal ha bodd i Norge en tid og være fra samme land eller område som flyktningene de underviser. Det er et eget program for barn. Som en del av programmet arrangerer IOM også seminarer for kommuner som bosetter de overføringsflyktningene som har gjennomgått programmet. Kommunene får informasjon om flyktningenes bakgrunn og de forhold de kommer fra i transittlandet. IOM tilbyr også skriftlig program til kommunene.

M

Migrasjon – all form for frivillig eller tvungen folkeforflytning over landegrenser, uavhengig av årsak og varighet.

MUFere – irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset tillatelse (Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening). 

N

Nedstammingsprinsippet - Norsk statsborgerlovgivning bygger på nedstammingsprinsippet. Nedstammingsprinsippet betyr at en person får det samme statsborgerskapet som det foreldrene har.

NORVIS – datasystem som brukes til å behandle søknader om visum for å besøke Norge. Systemet brukes ved over 90 utenriksstasjoner og oppdaterer og utnytter data i utlendingsdatabasen. Det vil bli knyttet til Schengen-samarbeidets datasystem VIS.

O

Opphold av andre beskyttelsesgrunner – tillatelse som kan gis til en asylsøker som ikke fyller kravene i flyktningkonvensjonen, men som likevel har en flyktninglignende bakgrunn som gjør at han eller hun har behov for beskyttelse.

Opphold av humanitære grunner – tillatelse som kan gis til asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov, men hvor det foreligger sterke menneskelig hensyn som tilsier at det bør innvilges oppholdstillatelse, for eksempel ved alvorlige helsemessige forhold, av hensyn til mindreåriges situasjon eller ved sterk tilknytning til riket. Slike hensyn blir ofte sett i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet, eksempelvis i etterkant av en krigstilstand.

Oppholdstillatelse - Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. En slik tillatelse gir ikke rett til arbeid, unntatt for EØS-borgere.

Ordinært mottak - se Statlig mottak.

Overføringsflyktning – flyktning som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot.

P

Politiets Utlendingsenhet (PU) - PUs hovedoppgaver er registrering av asylsøkere, undersøkelser omkring asylsøkerens reiserute, fastsetting av identitet, forberedelser og iverksetting av alle negative vedtak i asylsaker og koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporteringer fra Norge.

Praktikant – en tillatelse som skal gi en utlending mulighet til å få opplæring i et yrke. Det er et krav at arbeidet er av vesentlig betydning for utviklingen av vedkommendes kompetanse og inngår som en naturlig del av yrkesutdannelsen i hjemlandet. Tillatelsen kan fornyes og gis i inntil to år.

R

Realitetsbehandling av asylsøknad – innebærer at UDI vurderer en asylsøkers behov for beskyttelse eller om det er andre sterke menneskelige hensyn som gjør at søkeren kan få opphold i landet. Ved Dublin-saker skal søknaden realitetsbehandles i et annet land.

Regionkontor – UDIs regionale enheter med kontorer i Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Gjøvik og Oslo.

Reisebevis for flyktninger – Et reisedokument som gis til utlending med oppholdstillatelse og flyktningstatus i Norge. Reisebevis skal etter søknad gis med mindre  særlig grunner taler mot det. Også utlendingens ektefelle, samboer og barn har rett til slikt reisebevis. Personer med reisebevis for flyktninger er unntatt fra visumplikten. Se også Utlendingspass.

Retur – prosessen med å returnere til hjemlandet for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Norske myndigheter legger til rette for assistanse til frivillig retur gjennom et samarbeid med International Organization for Migration (IOM).  De som ikke deltar i dette programmet kan uttransporteres av politiet med tvang når fristen for å forlate landet har løpt ut.

S

Schengen-samarbeidet – et samarbeid som innebærer at passkontrollen er avskaffet ved reise mellom de europeiske landene som deltar i samarbeidet. Landene har en felles ytre grense. Borgere av land som er med i samarbeidet, kan derfor reise fritt mellom medlemslandene. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i et av medlemslandene, eller som har fått innvilget visum til Schengen-området. Med i samarbeidet er (2006): Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania,Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere -  Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet har etablert et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Norge. Her kan både arbeidsgivere og arbeidstakere få veiledning og rask behandling av søknader. Senteret ligger i Schweigaards gt. 17, Oslo.

Sesongarbeidstillatelse – gis til utlendinger fra land utenfor EØS/EU som skal arbeide innen typisk sesongregulert virksomhet, for eksempel innhøsting i jordbruket eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Arbeidstillatelse som sesongarbeider kan gis for inntil seks måneder i løpet av et kalenderår.

SESAM – datasystem for administrasjon av asylmottakene. Systemet oppdaterer og bruker data i utlendingsdatabasen. Det brukes av UDI og de som har ansvar for drift av asylmottak.

Statlig mottak – frivillig innkvarteringstilbud for personer som søker asyl i Norge. De som velger å bo i et mottak får støtte til livsopphold og har ulike plikter og tilbud.

Statsborgerskap – en formell status som medfører tilhørighet til en stat med rettigheter og plikter overfor denne staten. Statsborgerskap er noe man vanligvis får ved fødselen og bestemmes enten av fødested eller av foreldrenes statsborgerskap. For at en utenlandsk statsborger skal kunne få norsk statsborgerskap etter søknad, må personen som hovedregel ha oppholdt seg her totalt syv år i løpet av de siste ti år, oppfylle vilkårene for bosettingstillatelse, ha plettfri vandel og være løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap

T

Territorialprinsippet - En rekke land bygger sin statsborgerlovgivning på territorialprinsippet. Territorialprinsippet betyr at statsborgerskapet er bestemt av hvilket land personen er født i.

Tilbakevending - prosessen der personer med flyktningbakgrunn som har oppholdstillatelse i Norge kan dra tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte fra myndighetene.

Transittmottak – innkvarteringstilbud for asylsøkere inntil de er intervjuet av UDI og har gjennomgått helsesjekk. 

U

Ureturnerbare – vanlig begrep for personer med endelig avslag i asylsaken som ikke kan tvangssendes til hjemlandet. Reelt ureturnerbare er bare de som selv ønsker å reise hjem, men hindres i det fordi hjemlandets myndigheter ikke bidrar til å skaffe dem reisedokumenter, ikke anerkjenner dem som borgere, eller på annen måte hindrer dem i å returnere.

Utlendingsdatabasen (UDB) – database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak. Databasen oppdateres av og gir data til DUF, NORVIS og SESAM.

Utlendingsloven og utlendingsforskriften – Utlendingslovens bestemmelser gir rammer for utlendingers adgang til Norge og deres opphold her. Utlendingsforskriften angir nærmere hvordan utlendingslovens regler skal håndheves.

Utlendingspass – Et reisedokument som gis til utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge, men som ikke er gitt flyktningstatus. Utlending med tillatelse av beskyttelsesgrunner har etter søknad rett til utlendingspass med mindre særlig grunner taler mot det. Utledning med tillatelse i Norge av andre grunner kan gis utlendingspass dersom han eller hun dokumenterer at det ikke vil være mulig å få pass eller annet reisdokument fra sitt hjemland eller et annet land. Også utlendingens nærmeste familiemedlemmer, det vil si ektefelle, samboer og barn kan få utlendingspass. Se også Reisebevis.

Utvisning – vedtak som innebærer at en utlending må reise ut av landet og mister muligheten til å komme tilbake til Norge. Som hovedregel gjelder vedtaket også de øvrige Schengen-landene. Innreiseforbudet kan bli gjort varig eller tidsbegrenset, men er som hovedregel ikke kortere enn to år. Se også bortvisning.

V

Vedtak – en avgjørelse, truffet av et offentlig forvaltningsorgan, som er bestemmende for privatpersoners rettigheter og plikter.

Ventemottak - frivilling innkvarteringstilbud for personer som har mistet retten til å bo i et ordinært mottak fordi de har fått endelig avslag på asylsøknaden. De som velger å bo i et ventemottak får lommepenger og informasjon om retur.

Vern mot utsendelse (non-refoulement) – forbud mot å sende utlendinger ut av landet til land eller områder der de risikerer dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Norge er bundet av flere internasjonale forbud mot utsendelse. Vernet mot utsendelse er absolutt og gjelder alle - også utlendinger som er en fare for rikets sikkerhet, eller ikke har rett til beskyttelse som flyktning på grunn av alvorlig kriminalitet som for eksempel krigsforbrytelser mm.

Visum – tillatelse for visumpliktige til å reise inn i Norge og resten av Schengen-området og oppholde seg i området i en angitt periode, vanligvis inntil tre måneder. Visum gis vanligvis for bare ett besøk, men kan gis for flere. En visumetikett settes inn i passet for å markere tillatelsen.

15-månedersregelen – asylsøkere kan innvilges oppholdstillatelse dersom UDI ikke har ferdigbehandlet asylsaken innen 15 måneder. Regelen gjelder bare så fremt det ikke er asylsøkeren selv som har bidratt til lang saksbehandlingstid, for eksempel ved ikke å dokumentere identiteten sin.

48-timersprosedyre – behandling av asylsøknader fra personer som kommer fra land som utlendingsmyndighetene i utgangspunktet anser som trygge. Prosedyren sikrer en rask behandling av søknader fra personer som klart ikke har beskyttelsesbehov. Søknader kan overføres til normal prosedyre hvis det er grunnlag for det.

3-ukersprosedyre – behandling av asylsøknader fra personer som kommer fra land hvor det etter utlendingsmyndighetenes vurdering er liten fare for forfølgelse. Prosedyren sikrer en rask behandling av søknader fra personer som klart ikke har beskyttelsesbehov. Søknader kan overføres til normal prosedyre hvis det er grunnlag for det.