Det var totalt litt over 17 000 personer som søkte beskyttelse i Norge i 2025, og dette er over 5 000 færre enn i 2024. Når det gjelder inneværende år, planlegger Utlendingsdirektoratet (UDI) for at det kommer totalt 18 500 søknader om beskyttelse. Over 106 000 ukrainere har søkt om beskyttelse i Norge siden krigen startet, og UDIs prognoser tilsier 14 500 nye søknader fra ukrainere i år.

Samtidig er usikkerheten rundt årets ankomsttall veldig stor, særlig med tanke på situasjonen i Ukraina, men også fra andre områder i verden hvor situasjonen er ustabil, slik som Syria, Iran, Afghanistan, Gaza, Sudan og Venezuela.  

Mindre ventetid

­– Selv om UDI har redusert antallet ubehandlede saker med 20 prosent fra 61 000 til 45 000 saker i løpet av 2025, er det fortsatt mange ubehandlede saker. Tallene gjelder alle sakstyper, både førstegangssøknader og fornyelser. Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også framover vil bli et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, påpeker direktør i UDI, Snorre Sæther.

I 2025 var det 14 600 søknader om beskyttelse fra Ukraina mot litt over 19 000 året før. Dette er lavere enn de to foregående årene, men det var en sterk økning siste del av året på grunn av økte ankomster av unge menn. Årsaken var at Ukraina i fjor høst bestemte at personer mellom 18 og 22 år kunne reise lovlig ut av landet, noe som medførte en kraftig økning i søknader om beskyttelse i Norge og en del andre europeiske land. ​

Flest i Norden

Litt under 85 000 ukrainere har nå gyldig midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Dermed er Norge det landet i Norden med størst antall ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse, både i absolutte tall og som andel av befolkningen. Hvis vi ser på antall ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse per 1000 innbyggere, ligger Norge på 10. plass blant 31 europeiske land med sine om lag 15 personer per 1000 innbyggere. Gjennomsnittet ligger på 9,5 personer per 1 000 innbyggere, og av de nordiske landene er Finland med sine 78 000 gyldige tillatelser nærmest med sine 14 personer per 1000 innbyggere fulgt av Island (10), Danmark (7,5) og Sverige (4,5).

Trygge områder og avslag

Fra høsten 2024 ble ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge endret, slik at de som kommer fra såkalt trygge områder i asylrettslig forstand, ikke har krav på midlertidig kollektiv beskyttelse, men vil få saken sin individuelt behandlet som en ordinær asylsøknad. Så langt har 701 fått avslag på sin søknad om asyl, mens 5 har fått oppholdstillatelse. Rundt 400 søknader fra personer fra disse områdene venter på behandling.

Litt over 2500 personer reiste tilbake til Ukraina fra Norge i 2025 med hjelp av tilbakevendingsstøtte.

Nedgang fra andre land

Når det gjelder asyl-søknader fra personer fra andre land enn Ukraina, er tallet nesten halvert (41 prosent) fra 2024 til 2025, nærmere bestemt fra 4160 til 2421 søknader. Dette er det laveste tallet siden 2021.

Nedgangen skyldes først og fremst nedgangen i søkere fra Syria. Norge sluttet å behandle saker etter at Assad-regimet falt i desember 2024, og antall syriske asylsøkere har gått ned i de fleste europeisk landet etter dette.

​UDI planlegger nå for totalt 4000 asylsøkere fra andre land enn Ukraina i 2026, men det hersker også her stor usikkerhet.

– Norge har, i likhet med mange andre europeiske land, akkurat begynt å gjenoppta asylbehandlingen for syrere. Utfallet i disse sakene kan antas å ha betydning for hvor mange syriske asylsøkere som kommer til Norge og Europa senere, understreker UDI-direktøren.

Familieinnvandring

Det var rundt 700 familieinnvandringer med enslige mindreårige i fjor, noe som er mer enn en dobling fra året før. – Årsaken til dette er at det kom mange enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2022, 2023 og 2024. Det er også en medvirkende årsak at vi behandlet flere saker enn det som kom inn, forklarer UDI-direktør Sæther,

– Det er mange enslige mindreårige som ikke får noen familie til Norge, men de som får familieinnvandring får ofte mange familiemedlemmer til gjenforening, forklarer Sæther.

Totalt ble det innvilget 11 693 førstegangstillatelser i forbindelse med familieinnvandring i 2025. Det var færre søknader i 2025 sammenlignet med 2024, men en økning i antall innvilgede tillatelser. Antallet ubehandlede familieinnvandringssaker ble redusert med 2 800 personer.

11 500 på mottak

Det bor i dag rundt 11 500 personer på totalt 97 asylmottak rundt omkring i landet. Hele 55 prosent av beboerne er ukrainere.

­– Prosessen for kollektiv beskyttelse og automatisering gir kortere botid for ukrainerne, mens andre grupper har det mer krevende med en uavklart situasjon og lange ventetider, påpeker direktør i Utlendingsdirektoratet, Snorre Sæther.