Avslagsprosenten har økt fra 42 til 78 prosent fra 2023 og frem til i dag.
– Årsakene til økningen på 36 prosentpoeng* i asylavslag er flere og sammensatte, forklarer direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone.
Endringer i arbeidet med Ukraina
En forholdsvis stor andel av avslagene gjelder ukrainske søkere. UDI gjør individuelle vurderinger i alle asylsaker, bortsett fra ved vurdering av kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina.
– Siden de fleste ordinære søkere fra Ukraina ikke har krav om oppholdstillatelse, har vedtakene der nesten utelukkende vært avslag, påpeker Fone.
Statsløse
Samtidig har det vært tydelige praksisendringer i saker som gjelder søkere fra Tyrkia, Colombia og Venezuela. Også her har andel avslag økt betydelig.
Det har i tillegg vært en stor økning i antall statsløse siden 2024 som har fått avslag, derav de fleste dreier seg om såkalte Dublin-saker. Dette er personer som søker beskyttelse i Norge, men som allerede har søkt om beskyttelse i et at annet land.
Syria
På grunn av regimeendring i Syria, er det nå laget en ny praksis for vurdering av disse sakene.
– Behandlingen av 2500 Syria-saker er godt i gang. Innledningsvis i denne behandlingen er det et flertall av avslag på søknader om beskyttelse fra syrere, opplyser direktøren for beskyttelse i UDI.
Rettssikkerhet
Det er et grunnleggende prinsipp at rettssikkerheten til den enkelte er ivaretatt, og dette mener UDI-direktøren er godt ivaretatt gjennom individuelle vurderinger og en uavhengig klageadgang til Utlendingsnemnda (UNE) som klageorgan.
– Utlendingsnemnda har i all hovedsak opprettholdt UDIs vedtak, påpeker Fone.
* Fotnote: I beregningen av avslagsprosenten har UDI inkludert avslag, Dublin-vedtak og trygt tredjeland-vedtak. Henlagte saker, trukne saker og vedtak om kollektiv beskyttelse er ikke inkludert.
Vedlegg
Bilde av direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone (høyoppløselig jpg).
