Grenseoppgangen mellom hva som er helsetjenester og hva som er omsorgstjenester er uklart. Vi viser vi til Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 sammenholdt med Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 c), i tillegg til Helse- og omsorgstjenestelovens forarbeider i Prop. 91 L (2010–2011) pkt. 7.4.5 og 15.5.7.3.
Dette er den vanlige tolkningen av grenseoppgangen: «Handlinger som har behandlende, helsebevarende og rehabiliterende formål er å anse som helsetjenester, mens personlig assistanse herunder praktisk bistand til innkjøp av varer, vask av klær og bolig, matlaging og opplæring og støttekontakt er å anse som omsorgstjenester.»
Har en beboer i et mottak et pleiebehov ut over tjenester som anses som omsorgstjenester, må det kunne defineres som helsetjenester, og kommunen vil ha et ansvar.
