Opphold i asylmottak (2017)


Rapporten utreder hvilke konsekvenser lang oppholdstid i mottak har for flyktningenes livskvalitet mens de er i mottak og mulige konsekvenser lang oppholdstid i mottak kan ha for senere integrering i arbeid og utdanning.

Rapporten bygger på kvalitative og kvantitative data. Det kvantitative datamaterialet bygger på et uttrekk av alle som kom til et mottak i perioden fra 2005 til 2010, senere ble bosatt i en kommune, og som var fylt 18 år senest i løpet av 2015.

Les rapporten

Opphold i asylmottak: Konsekvenser for levekår og integrering (pdf, 643 kB)

Sammendrag

Datamaterialet viser at det er betydelige forskjeller blant flyktninger i ventetid på mottak. Utslagsgivende faktorer er blant annet nasjonalitet, familietype, utdanning og hvorvidt det er personer med spesielle behov. Ser vi på de enkelte faktorene, finner vi store variasjoner både før og etter at oppholdstillatelse ble innvilget. Personer fra Midt­østen, Iran og Etiopia venter lengst før oppholdstillatelse blir innvilget, mens somaliere og etiopiere venter lengst på bosetting. Barnefamilier venter lengst på oppholdstillatelse, mens enslige og enslige mindreårige asylsøkere venter lengst på å bli bosatt.

Noen av forklaringene på ulikhet i ventetid før oppholdstillatelse blir innvilget, er problemer knyttet til identifisering og verifisering av dokumenter, politiske prioriteringer og ikke minst antallet flyktninger som ankommer Norge. Når det gjelder ventetiden i mot­tak etter at oppholdstillatelse har blitt innvilget, er boligsituasjonen i kommunene en vesentlig faktor. Flere kommuner hevder at de ikke klarer å finne passende og mange nok boliger til de flyktningene de er anmodet om å bosette.

Vårt datamateriale viser også at lang ventetid i mottak oppleves som svært belastende for flyktningene. Ventetiden beskrives av flyktningene som en tid med stor usikker­het. De har lite informasjon om hvor lenge de må vente – først på oppholdstillatelse og senere på bosetting. Ventetiden oppleves derfor som svært uforutsigbar. Flere beboere i mottak har også betydelige helseutfordringer.

Ser vi på konsekvensene av lang ventetid i mottak på senere integrering, viser rap­porten at lang botid i mottak kan ha både positive og negative effekter på flyktningers mulighet og evne til å komme i arbeid og utdanning etter bosetting. Lang ventetid i mottak kan føre til helseplager, passivisering og demotivering – faktorer som hindrer rask overgang til arbeid og utdanning. Derimot har de fleste personer som har ventet lenge i mottak, tilegnet seg norsk- og samfunnskunnskaper, og opparbeidet seg sosiale nettverk, som fremmer deres mulighet til å finne arbeid, eller ta utdanning. Siden ventetid i mottak dermed kan ha både positive og negative konsekvenser, viser de kvantitative analysene for flyktningene samlet sett ingen systematisk sammenheng mellom botid i mottak og senere overgang til arbeid og utdanning.

Dette endres når vi ser på enkelte flyktninggrupper hver for seg: Blant de yngste flyktningene, som var mellom 16 og 20 år ved ankomst til Norge, er det signifikant lavere overgang til arbeid og utdanning for de som har vært lenge i mottak. Dette kan tyde på at denne gruppen er mindre motstandsdyktig mot de negative effektene av lang oppholdstid. Også somaliske enslige menn, somaliske kvinner og irakiske menn har lavere overgang til arbeid og utdanning dersom de har ventet lenge på oppholds­tillatelsen. Sett i lys av de kvalitative funnene gir dette grunn til å mistenke at dette er grupper som har særlig belastende erfaringer fra før ankomsten til Norge.

Funnene fra den kvalitative og den kvantitative delen av undersøkelsen sett under ett viser at lang oppholdstid i mottak oppleves svært belastende – men at for flertallet fin­ner vi likevel ingen langsiktig negativ effekt av lang oppholdstid i mottak for overgang til arbeid og utdanning.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?