Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis (2021)


Det er anslagsvis mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn som har opplevd tortur eller annen umenneskelig behandling før de kommer til Norge.

I denne rapporten gjennomgår Fafo og flere forskere de ulike folkerettslige forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette.

Last ned hele rapporten (pdf, 2,0 MB)

Hovedfunn

  • Forskerne fant at asylsøkeres erfaringer med tortur verken kommer tilstrekkelig frem eller blir tillagt nok vekt i asylprosessen. Dette innebærer at i eksisterende retningslinjer har tortur, torturskader og hvilken rolle dette skal ha i asylprosessen veldig begrenset plass. Videre fant forskerne at erfaringer med tortur i liten grad vektlegges ved vurderingen av om vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven er oppfylt. De foreslår derfor at en definisjon av sårbarhet tas inn i utlendingsforskriften, og at torturutsatte nevnes som en av flere sårbare grupper i definisjonen. Videre anbefaler de at UDI tar med seg erfaringene fra de retningslinjene som allerede finnes for andre sårbare grupper, og utarbeider egne rutiner og retningslinjer for torturutsatte asylsøkere.
  • Forskerne fant også at identifisering av torturerte asylsøkere gjennom hele prosessen preges av tilfeldigheter og manglende systematikk. De foreslår å innføre et tilbud om helsekartlegging på Nasjonalt ankomstsenter på Råde, for å sikre tidlig identifisering, og at UDI innhenter mer informasjon om opplevd tortur under asylintervjuet. Videre anbefaler de at UDI skal innhente dokumentasjon om torturskader hvis søkeren ikke fremlegger dette selv.
  • Forskerne peker også på at det mangler en tydelig ansvarsfordeling mellom utlendingsforvaltningen og helsesektoren. De foreslår å utarbeide en nasjonal handlingsplan for torturutsatte.
  • Forskerne mener også at det er grunn til å hevde at kompetansen på dette området bør styrkes i alle berørte etater. De anbefaler at ansatte i UDI får kompetanseheving i konsekvenser av å ha vært utsatt for tortur og hvilken betydning dette kan ha for evnen til å forklare seg konsistent i asylintervjuet og dermed for troverdighetsvurderingen, og hvilken betydning det har for risikovurderingen at søkeren har vært utsatt for tortur. Leger og spesialisthelsetjenesten blir anbefalt å gjennomføre kompetanseheving om identifisering og dokumentasjon av tortur.

Oppdragsgiver: UDI
Oppdragstaker: Fafo i samarbeid med Birgit Lie, Cecilia Dinardi og nora Sveaass. Prosjektleder hos Fafo: Nerina Weiss.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?