Anslag over antall ordinære asylsøkere til Norge i 2019 og 2020 (per oktober 2019)


Mulighetsrommet for 2019 settes ned til mellom 2 000 og 3 000 asylsøkere, og planleggingstallet settes ned til 2 200. Anslagene for mai 2019 ble mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere holdes uendret på 150.

Mulighetsrommet for 2020 settes ned til mellom 2 000 og 5 000 asylsøkere. Anslagene for mai 2019 ble mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 7 000 asylsøkere. Planleggingstall på 3 000 er ikke endre. Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere holdes på 200.

Vurderingene er basert på utviklingen frem til august 2019 og den informasjonen som forelå på det tidspunktet. Forrige prognose var basert på utviklingen frem til mai 2019.

Ordinære asylsøkere er nye asylsøkere som på egenhånd kommer til Norge og søker om beskyttelse ved eller etter innreise. Barn født i Norge av asylsøkere som fortsatt har asylsøknad til behandling, blir registrert med egen asylsøknad og inngår derfor i antallet ordinære asylsøkere. Overføringsflyktninger og personer som blir overført til Norge gjennom særskilte EU-ordninger er ikke omfattet.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager utlendingsforvaltningen anslag over antall asylsøkere til Norge de kommende 12 – 24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Politiets utlendingsenhet (PU), Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Utlendingsnemnda (UNE) deltar i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge kommende to år. Mulighetsrommet vil følgelig omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12 – 24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det over tid variere hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at usikkerheten hovedsakelig er knyttet til forholdene i transittland, reiseruter og grense¬restriksjoner, og i mindre grad til forholdene i avsender- og destinasjonsland.

Vår vurdering er at de viktigste påvirkningsfaktorene for antall asylsøkere til Norge er:

  • Forhold som påvirker ankomstene på den østlige ruten (hovedsakelig til Hellas), herunder utviklingen i Tyrkia og EU-Tyrkia-overenskomsten
  • Grensekontroller på Balkan og på interne Schengen-grenser
  • I hvilken grad ankomster til Italia og Spania vil få betydning for Norge, herunder migrantenes nasjonalitetssammensetning og grensekontrollenes effektivitett.
  • Illegale og legale reiseveier til og innad i Europa, eventuelle nye reiseruter samt europeiske grensekontrollmyndigheters evne til å avsløre smugling og dokument-misbruk

I perioden januar til og med august 2019 er det kommet 1 416 ordinære asylsøkere til Norge, mot 1 804 i samme periode i fjor. Ankomstene til Norge har så langt i 2019 følgelig holdt seg på et svært lavt nivå.

Europeiske land fører i dag en restriktiv innvandringspolitikk, men det er forskjeller i de ulike landenes regelverk og praksis. Den relative forskjellen mellom ulike destinasjons¬lands regelverk og praksis kan ha betydning for hvor asylsøkerne søker seg. I dagens situasjon, der mobiliteten nordover i Europa begrenses av grensekontroller, antar vi imidlertid at hindringer i mobiliteten har større betydning.

Grensekontrollene gjelder landveien, og mobiliteten begrenses ikke i samme grad for søkergrupper som har mulighet til å reise med fly. Vi antar likevel at de som kan reise nordover i Europa har de samme preferansene som de siste årene, og at en stor andel fortsatt vil søke seg til Tyskland og Frankrike. Sverige har historisk sett mottatt langt flere asylsøkere enn andre nordiske land, og vi har ingen indikasjoner på at dette vil endre seg.

I vurderingen av mulighetsrommet har vi lagt til grunn følgende forutsetninger:

  • at EU-Tyrkia-overenskomsten består
  • ingen endring i policy på den russiske siden av Storskog
  • fortsatt effektive grensekontroller i Europa
  • at EUs og Italias tiltak for å få kontroll med migrasjonen på den sentrale middelhavsruten fortsatt vil begrense antallet migranter på ruten
  • ingen vesentlig endring i nasjonalitetssammensetningen av migrantene på den vestlige middelhavsruten

For 2020 er bildet mer usikkert. Antall asylsøkere til Norge påvirkes av en rekke faktorer som kan og vil endres over tid, så som forholdene i avsenderland, transittland, mottakerlands håndtering av migrasjonen og asylsøkernes egne preferanser. For å gjenspeile usikkerheten dette medfører i et lengre perspektiv har mulighetsrommet for 2020 et bredere spenn enn mulighetsrommet for 2019.

Mulighetsrommet for 2020 hviler i all hovedsak på de samme forutsetningene og usikkerhetsfaktorene som for 2019.

Vi gjør oppmerksom på at tallene er svært lave og at selv små endringer i ankomstene vil raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil foreligge i januar 2020.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?