Tidligere har det bare blitt lagret fingeravtrykk fra asylsøkere eller personer med ulovlig innreise.
Fra 12. juni 2026 blir det lagret mer informasjon i systemet, blant annet flere typer personopplysninger og ansiktsbilder i tillegg til fingeravtrykk. Dette skal bidra til
- raskere behandling av asylsøknader og bedre oversikt over bevegelser mellom land
- bedre beskyttelse av sårbare grupper, som enslige mindreårige
- klarere regler for når politiet kan få tilgang for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet
Medlemslandene skal nå også registrere flere personer i systemet, blant annet
- personer med ulovlig opphold
- personer som er reddet til land etter redningsaksjoner
- overføringsflyktninger
Den nye Eurodac-reguleringen er en del av EUs større migrasjons- og asylreform som trer i kraft i 2026.
Hvorfor har jeg blitt meldt inn i Eurodac Recast?
Du er registrert i Eurodac Recast fordi du har søkt beskyttelse i Norge, eller fordi du ble kontrollert av politiet i forbindelse med irregulær innreise eller ulovlig opphold. Regelverket krever at medlemslandene registrerer fingeravtrykk og enkelte andre opplysninger, for blant annet å kunne:
- fastslå hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad
- avdekke om personer har reist mellom flere land (sekundærmigrasjon)
- identifisere personer som oppholder seg ulovlig i EØS-området
- bidra til bedre identifisering og oppfølging av barn
- dele og bruke informasjon sammen med andre systemer, som for eksempel VIS
- bistå politiet ved at rettshåndhevende myndigheter har adgang til å søke i databasen
Registreringen betyr ikke at du har gjort noe galt. Det er en del av EUs felles system for å håndtere asyl- og migrasjonssaker på en trygg og effektiv måte.
Hva er mine rettigheter?
-
Rett til innsyn i personopplysninger i Eurodac Recast
Alle som er registrert i Eurodac har rett til å få innsyn i personopplysninger som er registrert om seg i Eurodac.
I utgangspunktet gjelder retten til innsyn for alle personopplysninger i Eurodac.
For å be om innsyn, må du fylle ut og sende inn dette skjemaet:
Bokmål: Innsyn, retting eller sletting i informasjon i Eurodac Recast (pdf, 352 kB)
Nynorsk: Innsyn, retting eller sletting i informasjon i Eurodac Recast (pdf, 359 kB)
UDI kan bare finne opplysningene som er registrert om deg i Eurodac hvis norske utlendingsmyndigheter har registrert deg i Eurodac.
Hvis det er andre EU+-land som har innhentet biometriske opplysninger om deg (fingeravtrykk og ansiktsbilde) og registrert dette i Eurodac, må du ta kontakt med myndighetene i det landet eller de landene som har innhentet opplysningene.
-
Rett til retting og sletting av personopplysninger i Eurodac Recast
Alle opplysninger i Eurodac skal være korrekte. Hvis du oppdager at det er feil opplysninger om deg i Eurodac, kan du be om at opplysningene blir rettet eller slettet.
For å be om retting eller sletting, må du fylle ut og sende inn dette skjemaet:
Bokmål: Innsyn, retting eller sletting i informasjon i Eurodac Recast (pdf, 352 kB)
Nynorsk: Innsyn, retting eller sletting i informasjon i Eurodac Recast (pdf, 359 kB)
-
Klageadgang
Du kan klage dersom du ikke får innvilget innsyn, eller dersom vi mener at det ikke er grunnlag for å rette eller slette opplysninger om deg i Eurodac.
Hvis du får avslag, får du samtidig informasjon om hvordan du kan klage til UDI. Hvis vi ikke endrer vurderingen vår, sender vi klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet.
-
Krav på erstatning
Du kan ha krav på erstatning hvis opplysninger er brukt eller registrert i strid med reglene for behandling av opplysninger i Eurodac.
For å kreve erstatning må du:
- skrive et brev om hva som er grunnen til at du krever erstatning
- legge ved dokumentasjon på skaden du har blitt påført
- legge ved kopi av et offentlig identitetsdokument med bilde, for eksempel pass eller førerkort
- sende brevet, dokumentasjonen og kopi av identitetsdokumentet til UDI
Du kan sende kravet per post til:
Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 OsloDet er gratis å kreve erstatning.
Hvis du får avslag på kravet, kan du klage på avgjørelsen til Justis- og beredskapsdepartementet. Klagefristen er tre (3) uker fra du ble underrettet om avslaget.
Det finnes regler om erstatning i blant annet personopplysningsloven og skadeserstatningsloven. Du kan også ha rett til å få dekket nødvendige kostnader i saken.