Asylintervjuet, språktest, opplysninger gitt til andre etater, og informasjon fra sosiale medier, som for eksempel Facebook, er eksempler på kilder vi bruker når vi vurderer identiteten.

Alle som kommer til Norge har plikt til å gi riktige opplysninger om hvem de er. Vi mener at navnet ditt, når du er født, og hvor du kommer fra, er de viktigste opplysningene om identiteten din.   

For mange er pass den sikreste dokumentasjonen på hvem du er, men selv om norske myndigheter har godkjent somaliske pass siden 2018, er ikke passene sikre nok som det eneste bevis på identitet. Dette er fordi Somalia i mange år har manglet offentlige myndigheter som kan bekrefte identiteten til en person og utstede identitetsdokumenter. Norske myndigheter vet derfor ikke om opplysningene i passet, slik som navn og alder, stemmer. Opplysningene kan være riktige, men vi kan ikke være sikre på at de er det.  

Fordi du ikke har pass som gir sikre nok opplysninger om hvem du er, må vi også se på annen informasjon vi har om deg. For å vurdere om det er sannsynlig at du er den du sier du er, bruker vi alltid flere kilder.  

Asylintervjuet er for eksempel èn viktig kilde til kunnskap om deg. Der spør vi blant annet om hva du heter, hvor gammel du er, hvem familien din er, og hvor du kommer fra.   

Vi spør også hvilken klan du tilhører, fordi vi mener at klanen er en del av identiteten din og kan si noe om hvor i Somalia du kommer fra. Vi mener at alle med somalisk bakgrunn, vet noe om klanen sin. Noen ganger er det forhold som gjør at vi tviler på at du er den du sier at du er.   

Hvis vi lurer på om du kommer fra det stedet du sier, kan du ta en språktest. Det betyr at vi tar opp lyd mens du snakker. Lydopptaket sendes til en språkekspert som vurderer dialekten din.   

Alder er også en del av identiteten din. I Norge regner vi alle under 18 år som barn. Barn har andre rettigheter enn voksne. Hvis du sier at du er under 18 år og vi er usikre på om det er riktig, kan du få en medisinsk aldersundersøkelse. Da blir det tatt røntgenbilde av hånden og tennene dine, og en lege og en tannlege vurderer alderen din ut fra bildene.   

UDI kan også bruke opplysninger fra sosiale medier, for eksempel Facebook, når vi behandler saken din. Dette gjør vi i saker fra alle land, ikke bare for personer fra Somalia. Informasjonen på sosiale medier kan stemme med det du har sagt til oss, men det kan også være noe som gjør at vi tviler på om du har gitt oss riktige opplysninger. Vi vet at ikke alt som deles på for eksempel Facebook, er riktig eller sant. Informasjonen fra sosiale medier er derfor kun èn av flere kilder vi ser på.   

I saksbehandlingen kan UDI også bruke opplysninger som familiemedlemmene dine har gitt til norske myndigheter. I tillegg kan vi bruke opplysninger om deg som vi får fra andre etater, for eksempel fra NAV og politiet.  

Hvis språktesten, aldersundersøkelsen, opplysninger i sosiale medier eller andre forhold gjør at vi tviler på at identiteten du har oppgitt er riktig, har du rett til å uttale deg om vurderingene våre.   

Det er strengere krav til bevis på identitet når du søker andre oppholdstillatelser og statsborgerskap, enn det er når du søker beskyttelse. For hvis du trenger beskyttelse, har du rett på en tillatelse, selv om vi ikke er sikre på identiteten din, men det kan være at du må fornye tillatelsen din oftere og at du ikke får norsk reisedokument.  

Hvis du har gitt uriktige opplysninger om identiteten din, kan det få store konsekvenser for deg. Tillatelsen din kan bli trukket tilbake, du kan bli straffet og kanskje må du forlate Schengen-området.