Why Norway? Understanding Asylum Destinations (2009)


Hvordan kan man forklare at asylsøkere ender opp i ett land og ikke et annet? Denne studien forsøker å skaffe bedre innsikt i mønstre i asylankomster.

Last ned hele rapporten

Why Norway? Understanding Asylum Destinations (pdf, 1 MB)

Sammendrag

Hvordan kan man forklare at asylsøkere ender opp i ett land og ikke et annet? Dette spørsmålet har undret forskere, politikere og byråkrater i lang tid. I denne studien bruker vi økningen i asylankomster til Norge i 2008 som utgangspunkt for å forstå mer av mønstre i asylankomster.

På bakgrunn av intervjuer med asylsøkere og nøkkelinformanter blant offentlig ansatte beskriver vi ankomstmønstrene til Norge og andre land i Europa. Vi utvikler en handlingsmodell der tid spiller en sentral rolle. Forhold i hjemlandet, transitt og ankomstland settes der i sammenheng med tilgangen til ressurser, informasjon, nettverk og hindringer på veien. Et hovedpoeng er at det vil være stor variasjon i målrettethet. Målet kan også skifte flere ganger underveis på reisen. Ved å sammenligne asylreisen for personer fra Eritrea, Irak og Tsjetsjenia kommer variasjonen i handlingene frem. Materialet viser at hendelser underveis og i transitt kan være avgjørende for hvor en person ender opp med å presentere sin asylsøknad.

I rapporten gjør vi et poeng av å skille mellom grunner til å forlate hjemlandet og grunner for å komme til Norge. De vil i mange tilfeller ikke være sammenfallende. Ved å skille mellom primær og sekundær migrasjonshandling, peker vi på handlings- og tidsrommet som kan ligge imellom mellom de to bevegelsene.

I jakten på forklaringer på økningen i ankomster til Norge i 2008 dukket en nøkkelsetning opp under intervjuene. Denne lød: «Jeg hørte at Norge er et godt land .... nå». Hva innebærer denne i noen tilfeller handlingsutløsende setningen? Vi skiller mellom grunner til at Norge er et godt land for asylsøkere, og det at det var det i året 2008. Denne forskjellen komprimeres ned til hierarki av trekk faktorer. Sett fra asylsøkernes side var «trygghet/sikkerhet» helt grunnleggende her. Deretter fulgte muligheten for en «fremtid», «nettverk», «asylpolitikk» og til siste det «bildet» de hadde av Norge.

Den statistiske analysen pekte også på andre faktorer som påvirket ankomstene til Norge i 2008: Svingninger i ankomster til Europa, og da spesielt av grupper som tradisjonelt kom til Norge. Sekundære bevegelser fra Hellas og Italia av Irakere, Eritreere, Somaliere. Nasjonal asylpolitikk relativt til andre land. Forvaltningen og betydningen av et destinasjonslands omdømme/rykte/image blir nevnt som ett av flere tema for videre forskning.

De restriktive tiltakene som ble formidlet på en pressekonferanse i september 2008 blir analysert. Foreliggende kunnskap tyder på at forutsetninger for at nasjonal politikk skal påvirke ankomsttall er at tiltak er målrettet, vel kommunisert eller svært omfattende. Tiltakene fra 2008 fremsto som fragmenterte. Motsetninger i regjeringen bidro til å svekke kommunikasjonen utad. Den uttalte målsettingen var å stabilisere ankomsttallene. Samtidig var det et ønske om at tallene skulle gå ned og belastningen på mottakssystemet reduseres. Dette ønsket ble ikke oppfylt.

Utført av: ISF

Bestil av: UDI

Vil du hjelpe oss med å forbedre nettsiden?

Fant du det du lette etter?