Samtidig ventes flere ordinære asylsøknader og en økning i familiegjenforening som følge av at færre menn fra Ukraina vil omfattes av ordningen.
I 2026 anslår vi at UDI vil motta:
- 5 300 søknader om beskyttelse
- 9 600 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse
- 84 000 søknader om forlengelser av midlertidig kollektiv beskyttelse
- 96 000 andre saker og klager
I tillegg forventer vi at 140 overføringsflyktninger kommer til Norge i 2026.
Beskyttelse (asyl)
Planleggingstall 2026
|
Asylsøkere inkludert enslige mindreårige |
14 900 |
|
- kollektiv beskyttelse |
9 600 |
|
- ordinær asylsøknad fra ukrainere |
1 800 |
|
- andre ordinære asylsøkere |
3 500 |
|
Enslige mindreårige |
950 |
Fordrevne fra Ukraina
Planleggingstallet for 2026 fastsetter antallet søkere som faller inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse, til 9 600. Dette er en nedjustering på 3 700 fra januar. I 2025 mottok vi 13 445 søknader registrert som kollektiv beskyttelse.
Ukrainske myndigheter åpnet 26. august 2025 for at menn mellom 18 og 22 år kan reise ut av landet og returnere. Denne endringen førte til en økning i søkere fra denne aldersgruppen høsten samme år. Anslaget som ble lagt til grunn i rapporteringen i januar 2026 bygget på en forventning om at antallet søkere fortsatt ville ligge på et høyere nivå fremover, og omtrent tilsvarende som i 2025. I det nye anslaget på 9 600, er det tatt høyde for at forslaget om innstramming blir innført 1. mai i år. Da vil menn i alderen 18-60 år ikke lenger falle inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse.
Den anslåtte nedgangen er imidlertid svært usikker. Det er ofte en kompleks dynamikk som påvirker beslutningen om å søke beskyttelse i et bestemt land. Endringer i regelverket kan påvirke antallet søkere, men det er som regel vanskelig å si i hvilken grad slike endringer vil ha effekt.
Ukrainere som ikke faller inn under ordningen for kollektiv beskyttelse blir registrert som ordinære asylsøkere. I 2026 forventer vi en økning i denne gruppen som følge av forslaget til innstramming der menn mellom 18 og 60 år ikke lenger vil bli omfattet av ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Vi har derfor økt anslaget for denne gruppen med 600 til 1 800 saker.
I vurderingen har vi videre lagt til grunn at situasjonen i Ukraina ikke endrer seg vesentlig fra dagens situasjon og at ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse videreføres.
Hvordan situasjonen i Ukraina vil utvikle seg, er imidlertid svært vanskelig å forutsi. I tillegg til planleggingstallet har vi derfor utarbeidet tre scenarioer.
For nærmere beskrivelse av scenarioene, se siste rapport om tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.
Asylsøkere fra andre land
Planleggingsprognosen for 2026 er satt til 3 500. Vi har satt ned anslaget med 500 fra januar. De lave ankomsttallene i januar gjør det mer sannsynlig at antallet søkere blir lavere enn tidligere antatt. Samtidig er det betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen gjennom året.
Det er flere forhold som kan gi økte ankomster fremover:
- Afghanistan er i dyp humanitær krise og store grupper returneres fra naboland.
- Eritrea opprettholder et autoritært regime og situasjonen for eritreere i regionen forverres.
- Syria preges av usikkerhet etter regimeskifte, med dårlig økonomi og ustabil sikkerhet.
- I Sudan pågår en brutal konflikt som driver millioner på flukt.
- Det amerikanske og israelske militære angrep på Iran kan føre til regional destabilisering og økt migrasjon.
- Konfliktene i Gaza og mellom Iran-støttede grupper og Israel kan skape flere fordrevne.
- Kutt i internasjonal bistand og USAs strammere linje overfor latinamerikanere.
- Strengere innvandringspolitikk i flere europeiske land.
På den andre siden er det også forhold som kan gi et lavere antall søkere:
- Migrasjonspakten kan etter hvert redusere sekundære bevegelser i Schengen, men effekten er usikker i 2026.
- Tyrkia kontrollerer grensene strengt, og færre syrere reiser mot Europa.
- Økt grensekontroll på Balkan og interne Schengen-kontroller, særlig i Tyskland, kan redusere bevegelsesmønstre nordover.
I tillegg kan også en økning i ankomster via den sentrale middelhavsrute påvirke Norge, særlig hvis grupper som eritreere øker. Samtidig kan EUs samarbeid med Libya og Egypt redusere antallet.
Det er betydelig usikkerhet om den framtidige utviklingen. Vi har derfor utarbeidet et nedre mulighetsrom (2 000 til 3 000 søknader) og et øvre mulighetsrom (7 000 til 10 000 søknader), i tillegg til planleggingstallet på 3 500.
Andre saker (søknader og sanksjonssaker, inkludert klager)
UDI forventer å motta 96 000 saker og klager i 2026 utenom søknader om beskyttelse. Det knyttes selvfølgelig usikkerhet til prognosen på alle sakstyper, men kanskje spesielt rundt om vi klarer å redusere arbeidssøknadene med falske kontrakter slik at vi da også reduserer antall utvisningssaker. Dette er ikke nytt fra den forrige prognosen fra januar, men den er noe justert. Søknad om arbeidstillatelse er anslått til 15 400. Dette er 2 300 færre sammenlignet med 2025. Anslaget for utvisningssaker er 6 800, som er en nedgang fra rundt 9 000 i 2025.
Den største sakstypen er søknad om statsborgerskap, slik det har vært i mange år. Anslaget for 2026 er på 27 300 innkomne søknader og klager. Vi har satt ned anslaget med rundt 2 000 sammenlignet med 2025. Her er det usikkerhet om i hvilken grad personene som i lang tid har fylt kravet om norsk statsborgerskap vil komme til å søke i år.
Prognosen på søknader om familiegjenforening er satt til 16 200. Det er samme nivå som i 2025. Det er her usikkerhet om vi vil se ny økning i søknader om familiegjenforening med flyktning når vi nå skal gjenoppta behandling av asylsøknader fra syrere.
Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall søknader?
Anslagene blir utarbeidet av beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen som et ledd i plan- og budsjettprosessen. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid.
Ny vurdering av prognosen vil komme i juni 2026.