Hvem fikk beskyttelse?


Norge ga totalt 11 700 personer flyktningstatus i 2015. 2 500 av dem var overføringsflyktninger, 2 900 var familiegjenforente til flyktninger, og 6 100 fikk flyktningstatus etter å ha søkt asyl. I tillegg fikk 170 personer opphold på humanitært grunnlag.

Flere fikk innvilget søknaden sin

Av de 8 400 asylsøkerne vi realitetsbehandlet søknaden til i 2015, fikk om lag 6 300 bli i Norge. Dette utgjør en innvilgelsesprosent på 75 prosent, som er en høyere andel innvilgede søknader enn tidligere år. I 2014 var innvilgelsesprosenten for realitetsbehandlede asylsøknader 67, i 2013 var den 65 prosent og i 2012 58 prosent. Økningen i innvilgelsesprosenten skyldes at det kommer flere søkere fra land hvor en høy andel får innvilget søknaden sin, særlig fra Eritrea og Syria i 2015.

I tillegg til at andelen innvilgelser var høyere i 2015 enn i 2014, var det også et høyere antall søknader som ble innvilget. I 2015 fikk 6 300 en tillatelse i UDI etter å ha søkt om beskyttelse, mot 4 900 i 2014.

I tillegg til de søknadene UDI har innvilget, kommer 900 saker hvor Utlendingsnemnda har innvilget beskyttelse etter at søkeren har klaget.

Figur: Vedtak i realitetsbehandlede asylsaker i UDI 2005-2015

Søylediagram som viser den prosentvise fordelingen for vedtak i realitetsbehandlede saker fra 2005 til 2015. Figuren viser at andelen innvilgelser har økt jevnt fra 2010 til 2015

Av de som fikk opphold i 2015, etter å ha søkt om beskyttelse, fikk 6 100 flyktningstatus og 170 fikk opphold av humanitære årsaker. 26 prosent (1 600) var barn under 18 år, mens 47 prosent var i alderen 18 til 29 år.

Flest innvilgelser fra Eritrea og Syria

Eritrea og Syria er de to opprinnelseslandene hvor flest fikk opphold etter å ha søkt om beskyttelse. De to landene sto for to av tre innvilgelser. Etter eritreere og syrere følger afghanere, statsløse og sudanesere som de største gruppene som fikk opphold etter å ha søkt om asyl.

Figur: Asylvedtak 2015, 12 største land

Søylediagram som vedtak for de 12 største landene. Søylene viser  fordelingen mellom konvensjonsflyktning, humanitære grunner, annen flyktningstatus og avslag. De 12 landene er Eritrea, Syria, Afghanistan, statsløse, Sudan, Somalia, Albania, Etiopia, Kosovo, Bangladesh, Russland og Irak

Familiegjenforente som får beskyttelse

Familiemedlemmer som har blitt gjenforent med en person som har fått flyktningstatus, kan søke om å få flyktningstatus etter å ha kommet til Norge (såkalt avledet flyktningstatus). I 2015 fikk 2 900 personer en slik status. Til sammenlikning gjaldt dette 2 200 personer i 2014, og 1 400 i 2013.

82 prosent av dem som fikk en slik avledet flyktningstatus, var barn under 18 år. Den største gruppen var personer fra Somalia, som fikk noe over halvparten av tillatelsene. Eritrea var nest største nasjonalitetsgruppe, og utgjorde 23 prosent.

Økning i kvoten for overføringsflyktninger

I 2015 fikk 2 500 overføringsflyktninger innvilget beskyttelse i Norge, Dette er 800 flere enn i 2014, hvor antallet var 1 700. Den største gruppen som fikk tillatelse i 2015 var syrere. Men ikke alle som fikk tillatelse i 2015, kom til Norge dette året. Totalt kom om lag 2 400 overføringsflyktninger Norge i 2015, hvorav nærmere 700 fikk vedtaket sitt i 2014. Om lag 1 700 av de som fikk beskyttelse som overføringsflyktninger i 2015, ankom Norge det samme året.

Figur: Antall personer som ble gitt beskyttelse, 2005-2015

Søylediagram som viser hvor mange som fikk innvilget beskyttelse fra 2006 til 2015, fordelt de som har fått tillatelse som overføringsflyktning og etter søknad om asyl

 

Statistikktabeller

Alle årstallene for 2015

Fant du det du lette etter?