Asylmottak Opprette, endre eller avvikle mottak
Asylmottakene blir drevet av kommuner, frivillige organisasjoner og private selskap som har kontrakter med UDI, men det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan mottakene skal drives.
Det er UDIs regionkontorer som står for den løpende oppfølgingen av mottakene.
UDIs fremgangsmåte ved oppretting og nedlegging av mottak
-
Hva påvirker behovet for mottaksplasser?
Behovet for mottaksplasser påvirkes av flere faktorer:
- antallet asylsøkere som kommer til landet
- tiden det tar å behandle asylsøknadene
- antall mennesker som blir bosatt i kommunene
- uttransporter av personer med endelig avslag
-
Hvordan oppretter vi nye mottak?
Utlendingsdirektoratet (UDI) følger regelverket for offentlige anskaffelser når vi etablerer nye asylmottak. Det innebærer at vi lyser ut driften av mottak gjennom offentlige anbudskonkurranser på Doffin (Database for offentlige innkjøp). Vi inngår rammeavtaler med ulike driftsoperatører, og når det er behov for nye mottak gjennomfører vi en minikonkurranse mellom de vi har avtale med.
UDIs mottaksstrategi
UDI lyser ut rammeavtaler for å drifte asylmottak på tre ulike nivåer. Dette skal til sammen ivareta de skriftende behovene vi har for mottaksplasser:
- Nivå 1 – basiskapasitet
Avtalene på dette nivået har lang varighet (inntil ti år). Langvarige avtaler skal gi stabile rammer for beboerne, leverandørene, vertskommunen og UDI. Langsiktighet kan også legge til rette for innovasjon og forbedring av tjenestene. - Nivå 2 – variabel kapasitet
Avtalene på dette nivået har kortere varighet (inntil seks år). Opprettelse av mottak på disse avtalene skal håndtere de normale svingningene i kapasitetsbehovet. Kravene til driften og tjenestene som tilbys i asylmottakene, er de samme som for avtalene om basiskapasitet. - Nivå 3 – beredskapskapasitet
Avtaler på dette nivået brukes i perioder der det er store og/eller raske ankomster som skaper akutte behov for mottaksplasser, og der de ordinære avtalene ikke strekker til. UDI har rammeavtaler for telt, skip/floteller og brakkeleirer. Tjenestene som tilbys i akuttinnkvarteringen har en lavere standard enn innkvarteringsløsningene på nivå 1 og 2. Beboere skal ikke bo i mottak som er opprettet etter disse avtalene over lengre tid.
Når det oppstår et behov for flere mottaksplasser på nivå 1 eller 2, har UDI en minikonkurranse blant leverandørene som har rammeavtale med oss. På bakgrunn av denne minikonkurransen, inngår vi kontrakt om drift av asylmottak.
Sentrale momenter i vurderingen av tilbudene er bygningsmasse, pris, beliggenhet og kvalitet. Hvilken vekt de ulike kriteriene får, er avhengig av hvilket av nivåene konkurransen lyses ut på og av de behovene vi ser ved hver konkurranse. Vektleggingen vil komme frem i utlysningen på Doffin.
UDI skal, så langt det er mulig, inngå kontrakt med både kommuner, ideelle organisasjoner og private foretak som driftsoperatører, og tilstrebe at asylmottakene er plassert over hele landet.
Når UDI har behov for flere mottaksplasser raskt, vil vi ha en minikonkurranse på rammeavtalene for akuttinnkvartering.
Asylmottak på gamle kontrakter UDI har fortsatt noen avtaler med mottak på gamle kontrakter. Regelverket for asylmottak på gamle kontrakter vil fortsatt fremgå av retningslinjer på udiregelverk (eksternt nettsted).
- Nivå 1 – basiskapasitet
-
Nedbygging av mottakskapasitet
Når behovet for mottaksplasser går ned, vil UDI legge ned mottaksplasser.
UDI gjør en totalvurdering av hvilke mottaksplasser det er mest hensiktsmessig å beholde. En slik vurdering omfatter blant annet pris på mottaksdriften, kvaliteten i det arbeidet som gjøres av mottaket og lokalisering.
Mottakoperatørenes plikter
Husk at asylmottak er meldepliktige, og driftsoperatører skal melde til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern §14 (eksternt nettsted).
Asylmottak har også plikt til å søke kommunen om tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i henhold til Plan- og bygningsloven § 20 (eksternt nettsted).